I høst blir færre enn tre av ti studenter på studier i psykologi, medisin og odontologi menn. Dette er tre av studiene med aller høyest opptakskrav. Denne skjevhetene sørget for at det fra 2019 ble gitt ett ekstra kjønnspoeng for menn som ønsker å bli psykologer. Kun 17 menn kom inn på profesjonsstudiet som følge av kjønnspoeng det første året. Samtidig gis det to kjønnspoeng til kvinner på hele 50 utdannelser, de fleste innen ingeniørfag. Menn får to kjønnspoeng for fem utdannelser: veterinær, sykepleie ved to læresteder, barnevern og dyrepleie.
Legeforeningen har bedt Kunnskapsdepartementet og universitetene om å sørge for en jevnere kjønnsbalanse på medisinutdanningen ved å innføre kjønnskvotering. De ønsker en andel på minst 40 prosent av hvert kjønn.
Da kan det imidlertid hende at det må sterkere lut til enn kjønnspoeng. Disse hjelper nemlig kun de mennene som har godt nok snitt til at de akkurat ikke kommer inn. Ren kjønnskvotering kan imidlertid gjøre at en andel på 40 prosent oppnås. Dette vurderes nå av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (SP). Med god grunn.
Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok
Kjønnsforskjeller i hvem som oppsøker helsevesenet
Svært få bryr seg om broen man kjører på, eller dataprogrammet man bruker, er laget av en mann eller kvinne. Joda, arbeidsmiljøet i firmaet som har levert produktet, kan ha godt av en jevnere kjønnsfordeling. Men det aller viktigste er ingeniørens egenskaper i matte og fysikk.
Når det kommer til tjenestene leger og psykologer leverer, kan derimot kjønnsaspektet ha enorm betydning. Se for deg en ung mann som har problemer med avvisning fra kvinner, en eldre mann med prostataproblemer eller en mann med psykiske problemer som følge av psykisk eller fysisk mishandling fra mor i barndommen. I alle disse eksemplene kan det være gode grunner til at pasienten vil ha større utbytte av en mannlig behandler.
Det kan også tenkes at mannen ikke engang ville gått til behandling dersom han ikke fikk muligheten til å møte en av samme kjønn. Vi vet at menn i dag går sjeldnere til både lege og psykolog enn kvinner. Kvinner oppsøker lege og psykolog rundt 50 prosent mer enn menn.
Denne forskjellen er det ingen grunn til å gjøre større ved å ikke legge til rette for at flere menn får muligheten til å komme inn på de mest prestisjefylte helseutdanningene. En start er å gi to kjønnspoeng på medisinstudiet og to på psykologistudiet. Om en lege har 6,4 eller 6,0 i snitt fra videregående har minimalt å si for hvor god lege man blir. Om ikke det gjør susen, kan ren kvotering være en farbar vei.
Les også: Subjekt mener: Smakløse og svært usaklige ytringer fra Christina Ellingsen
Diskriminering som stikker dypt
En av årsakene til at kvinner utgjør over 60 prosent av alle studenter, og godt over det blant medisin- og psykologistudenter, er at de får over 10 prosent bedre karakterer i ungdomsskolen og videregående. Hvorfor dette skillet eksisterer, har forskere forsøkt å finne ut lenge. Fortsatt strides de lærde. Forskere ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning på Høgskolen i innlandet på Hamar har kommet frem til en ubehagelig, men overbevisende hypotese: At gutter rett og slett diskrimineres. For hva annet kan forklare at gutter kommer betydelig dårligere ut i subjektive vurderinger enn i objektive vurderinger som nasjonale prøver?
Forsker Ann Margareth Gustavsen fant en klar sammenheng mellom læreres vurdering av hvor flinke elevene var til å følge skolens normer, altså ta imot beskjeder, gjøre som læreren ønsker og kontrollere eget temperament, og hvordan elevene ble vurdert. Gutter ble vurdert som dårligere til å tilpasse seg skolens normer, og ble tilsvarende negativt vurdert når karakterene ble satt.
Dette er altså et problem som stikker dypere enn hvor mange menn som får sjansen til å bli leger og psykologer. Det betyr ikke at diskriminering av gutter forklarer karaktergapet, men nok til at det bør tas tak i. Før problemene i skolesystemet som helhet kan adresseres, bør man imidlertid starte med å innføre kvotering av gutter til profesjonsstudiene der behovet er størst.
Det faktum at fordelingen av kjønnspoeng i akademia er så ujevn mellom menn og kvinner, er enda et klart uttrykk for diskriminering. Det er ingen grunn til at kvinner skal kvoteres inn på ti ganger så mange utdannelser som menn. Det burde vi holde oss for gode til i et land som ønsker å være verdens mest likestilte.
