Nylig løftet VG frem Generasjon Z som USAs mulige redning. Generasjonen født mellom midten av 1990-tallet og starten av 2010-tallet er både høyt utdannet og empatiske, må vite. Det kan så være, men generasjonen preges også av illiberale holdninger til ytringsfrihet. «Det er diskutabelt hvor sivilisasjonsfremmende høyere utdanning vil være når studenter ikke lenger lærer å tenke selv, men snarere drilles i å etterape den moralske skråsikkerheten til ideologer,» som filosofen Peter Boghossian uttalte da ha sa opp sin stilling ved Portland University.
Hva empati angår? Joda, amerikanske studenter har sant nok utviklet en helt ny smertegrense for det uakseptable. For de rettskafne går den nå ved meningsmotstand. At denne siden av identitetsbevegelsen forblir et ikke-tema blant mange etablerte journalister og akademikere i Norge, er forstemmende, og akkurat sånn ideologien kunne bevege seg motstandsfritt gjennom de amerikanske institusjonene. Resultatet ser man i holdningene til den yngre generasjonen.
Liberale idealer sitter ikke lenger i ryggmargen
Den canadiske statsviteren Eric Kaufmann er forfatteren bak den første omfattende undersøkelsen av amerikaneres holdninger til identitetspolitikk og kanselleringskultur: «The Politics of Culture Wars in Contemporary America». Kaufmann beskriver den amerikanske kulturkrigen som en voksende konflikt mellom kulturell sosialisme og kulturell liberalisme, og definerer begrepene slik: «Kulturliberalisme er troen på at individer og grupper skal ha friheten til å uttrykke seg selv. At de ikke skal tvinges til å tilslutte seg holdninger de ikke deler, og at alle skal behandles likt etter sosiale normer og under loven. Kultursosialisme er troen på at offentligheten skal brukes til å redistribuere velstand, makt og selvtillit fra privilegerte grupper til underprivilegerte grupper. Dette rettferdiggjør begrensninger av frihet og lik behandling av de som tilhører privilegerte grupper.»
Rapporten viser at majoriteten av amerikanere motsetter seg kanselleringskultur, mens en tredjedel støtter det og stiller seg bak oppsigelser av ansatte som med lovlige ytringer har mistet jobben over kultursosialismens nye definisjon av uakseptable ytringer. Blant amerikanere under 30 år er det nå flertall for denne formen for kanselleringskultur. Fenomenet handler altså ikke lenger bare om at folk er redde for å si det de mener, det kommer fra en genuin filosofisk uenighet mellom de kulturliberale og de kultursosialistiske.
Den samme trenden er målt av Higher Education Policy Institute på engelske universiteter:
- 36 prosent av studentene mener forelesere bør få sparken hvis undervisningsmateriellet krenker enkelte studenter. En dobling siden 2016.
- 39 prosent mener studentforeninger bør forby gjesteforelesere som kan krenke enkelte studenter. Mer enn en dobling siden 2016.
- 76 prosent mener universiteter bør fjerne minnesmerker av potensielt kontroversielle historiske figurer. Opp 55 prosent siden 2016.
- 86 prosent støtter trigger warnings og 62 prosent støtter safe spaces.
Et kulturelt skifte
Kaufmann mener det er usannsynlig at disse unge menneskene vil vokse ut av sin moralske illiberalisme, og viser til tidligere forskning som finner at unge, universitetsutdannede mennesker var mer tolerante ovenfor alle former for meningsmangfold enn ikke-utdannede unge og eldre generelt. Dette er ikke lenger tilfellet. Tidligere kohorter var også langt mer moralrelativistiske enn dagens studenter, som nå lener mer mot moralsk absolutisme. «Generasjon, ikke alder, ser ut til å forklare forskjellen. Vi kan således ikke forvente at dagens unge vil vokse ut av sin illiberale kultursosialisme,» skriver Kaufman.
Offentlige skoler i England følger etter. En undersøkelse fra DDU (Don’t Divide Us) fant at en fjerdedel av skolene underviser etter modell av kritisk raseteori: Hvite er rasister, enten de vet det eller ikke, hele samfunnet er systemisk rasistisk og teoretiske begreper som strukturell rasisme og hvite privilegier fremlegges som udiskutable sannheter.
For å sette denne utviklingen i kontekst kan vi hente hjelp fra sosialpsykologien. En av feltets ledende professorer, Jonathan Haidt, har utviklet en gjennomgripende teori om menneskets moralske fundament («Moral Foundations Theory»). Hensikten med denne teorien er blant annet å forstå hvordan moral kan variere såpass mye på tvers av kulturer og likevel ha så mange likhetstrekk. Teorien antar at vår art har flere biologiske disposisjoner som legger grunnlaget for vår intuitive altruisme.
Idealer, narrativer og institusjoner i ulike kulturer er alle skapt med utgangspunkt i dette generelle etikk-fundamentet, som består av seks ulike moralske verdier. Teorien bygger på tidligere funn fra evolusjonspsykologi og omfattende antropologisk data.
De seks moralske verdiene, og deres motsatser, som sosialpsykologien har funnet grunnlag for, er:
- Omsorg/skade: Omsorg baserer seg på menneskets tilknytningssystemer og evne til å føle (og mislike) andres smerte. Det underbygger idealer som barmhjertighet og varsomhet.
- Rettferdighet/juks: Rettferdighet er relatert til gjensidig altruisme. Det skaper ideer om rettigheter, likebehandling og autonomi.
- Lojalitet/svik: Lojalitet kan knyttes til stammetilhørighet og evnen til å forme skiftende koalisjoner. Fundamentet aktiveres når situasjonen krever «en for alle, alle for en», og underbygger patriotisme og selvoppofrelse.
- Autoritet/underkastelse: Autoritet baserer seg på hierarkisk sosialisering. Det underbygger idealer som lederskap, lydighet og respekt for tradisjoner.
- Renhet/kontaminering: Renhet ble formet av vår psykologiske evne til å føle avsky og vemmelse for det urene og fordervede. Det underbygger den religiøse streben etter å leve edelt, mindre kjødelig og mer nobelt. Det underbygger også den etablerte ideen om kroppen som et tempel som kan vanæres med umoralsk livsførsel og usunne vaner.
- Frihet/undertrykkelse: Frihet handler om motstandsfølelsen og forakten mange føler for de som prøver å dominere dem og begrense deres frihet. Dette kan kommer i konflikt med autoritetsfundamentet.
Moralsk fragmentering
Går vi ut ifra at moralfundament-teorien sier noe fornuftig om vår etiske kompleksitet, blir problemet med kultursosialismen at den prøver å skape en ny kollektiv samfunnsmoral som i overhengende stor grad hviler på kun to moralfundament: Omsorg/skade og rettferdighet/juks.
På denne måten blir woke-ideologien konform, ensartet og frihetsberøvende. Mangfoldet de vil ha, rommer ikke meningsmangfold. Omsorgen for det man har definert som marginaliserte grupper, er viktigere enn alt annet. Ulikheter mellom grupper blir oppfattet som juks og urettferdig. Opphøyelsen av disse verdiene gjør at individuell frihet, tradisjoner, respekt for autoriteter og dyrking av nasjonen kan forkastes fullstendig.
Dette er illiberalt, fordi ideologien tar ikke hensyn til de andre verdiene som de mer konservative delen av befolkningen typisk vektlegger, ifølge teorien. Som Aleksandr Solzjenitsyn har sagt det: «Mennesker er født med ulike egenskaper. Hvis de er frie, er de ikke like. Og hvis der er like, er de ikke frie.»
Kultursosialismens rettferdighetsbegrep er ikke likhet under loven, men redistribuering av privilegier, som definert av kultursosialistene selv. På den andre side står de klassisk liberale, de konservative og de kristenkonservative. Særlig sistnevnte gruppe bruker alle seks fundamentene når de forstår moral, i henhold til moralfundament-teorien. Og da blir det vanskelig å finne veien videre sammen.
Det er ikke altfor mange kristenkonservative igjen blant de aller yngste. Tiden vil vise om de fire resterende moralske verdiene også vil få gjennomslag hos Generasjon Z. USAs stabilitet kan avhenge av det.
Neste tekst ut i denne serien om den amerikanske kulturrevolusjonen vil se på hvordan Demokratene i USA gikk fra å være et klassisk liberalt parti, til å bli en identitetshybrid som rettferdiggjør redistribusjon av midler og privilegier basert på rase. Stikk i strid med det liberale idealet om fargeblindhet, og etter alt å dømme også i strid med den amerikanske grunnloven.
