Det store flertallet damer, og noen menn, gjør seg selv hver dag «unaturlig» vakre ved å påføre ansiktet sminke.
Modeller og influensere er operert i huet og ræva, bokstavelig talt.
En større andel skuespillere enn vi liker å tro, bruker anabole steroider. Og livene kjendiser og resten av oss presenterer på sosiale medier, er kuratert for å fremstå så interessant og vellykket som mulig.
Det er altså ganske mye som kan skape kroppspress for ungdom. Lite av dette er derimot realistisk å kunne regulere med lover.
Aktivister har likevel pekt seg ut retusjert reklame som en versting, og ser en mulighet til å slå tilbake mot kyniske kapitalister som bruker ungdoms usikkerhet til å tjene penger.
Dette ønsket er forståelig, men å kreve at alle retusjerte reklamebilder skal merkes, vil gjøre lite for å bekjempe kroppspress.
Ikke minst medfører denne loven en rekke nye problemer.
Les også: Subjekt mener: På tide med grep for å få flere menn inn i helsevesenet
Press på lovgiver
Forbukertilsynet annonserte et slikt krav i juni, med hensikt å redusere kroppspress, spesielt blant barn og unge. Saken fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er nemlig få land i verden med en lignende lov.
Norske fotografer, med Fotografforbundet (NFF) i spissen, reagerte sterkt på forslaget.
«Slik som loven skulle tolkes i utgangspunktet, måtte all type redigering merkes, og da mister man litt poenget med selve loven», sa leder i NFF, Heidi Thon, til NRK. Dette førte til en revidering av loven, i samarbeid med NFF.
Nå utløses merkeplikten kun når etterbehandling av bilder og video som endrer hud, «medfører kroppspress». Det er ikke vanskelig å se for seg at det vil oppstå mange tvilstilfeller. For både hva kroppspress er, og hva som fører til det, vil være avhengig av hvem man spør.
Dette påpeker også Isaac Elstad Røssnes til Subjekt. Han er leder for Press, ungdomsorganisasjonen til Redd barna. Foreningen, som fokuserer spesielt på kroppspress blant unge, er derfor imot denne endringen. De mener kyniske bedrifter og markedsføringsbransjen potensielt kan utnytte dette for å komme seg unna merkeplikten.
Men selv om endringen også medfører enkelte problemer, er dette å foretrekke fremfor å gå tilbake til den første utgaven.
Les også: Subjekt mener: På høy tid med et oppgjør med usunne holdninger blant norske vektere
Ingen jobb for barn
Kroppspress er ikke mulig å bli kvitt fra samfunnet, og ikke nødvendigvis alltid et onde. Det finnes utallige treningsinfluensere med vanvittig godt trente kropper som oppfordrer nordmenn til å trene mer og spise mindre usunn mat. Av noen tolkes dette som et bidrag til negativt kroppspress, mens det for andre kan fungere som et etterlengtet og inspirerende spark i den litt for tykke baken. I et land hvor 7 av 10 er overvektige, er det også enkelte som hevder vi trenger mer kroppspress. Det er ikke nødvendigvis så ondt å mene som mange vil ha det til.
Dermed fremstår det fullstendig urealistisk at vi alle skal klare å enes om hvilke bilder og innlegg på sosiale medier som må merkes fordi de medfører (negativt) kroppspress.
Nå blir det opp til fotografene selv å avgjøre hva som kvalifiserer for merking. Press ser på dette som at bukken skal vokte havresekken. De mener dette burde avgjøres av dem som rammes hardest av negativt kroppspress: barn og unge. Dette er derimot en enda verre løsning. Barn og unge er ikke en enhetlig gruppe som påvirkes likt av, og mener det samme om kroppspress. De har dessuten liten kompetanse på dette feltet, sammenlignet med fotografene.
Med et lovverk som er så vanskelig å håndheve, kan man spørre seg om det i det hele tatt er behov for en slik lov. Om man likevel skal beholde den, bør det derimot ikke overlates til barn hvordan den skal håndheves. Spørsmålet er om problemet ikke lar seg bedre løse uten å innføre forbud.
Som eksemplene innledningsvis illustrerer, vil uansett ikke loven frata voksne ansvaret for å hjelpe ungdom å akseptere virkeligheten slik den er. Det er ingen vei utenom å lære ungdom at de må finne lykken i seg selv og ikke sammenligne seg med andre.
Det gjelder kropp og utseende like mye som det gjelder skoleprestasjoner, karriere, karisma, antall venner, størrelsen på lommeboka og alt annet vi verdsetter.
Å kreve merking av alle bilder er å møte denne utfordringen bakvendt.
