Norge i dag er et av historiens mest likhetsorienterte og egalitære samfunn. Ulikheten er lav, og det er mindre kulturelle forskjeller mellom fattig og rik enn det er i de fleste andre land. Til tross for at ulikheten, både økonomisk og kulturelt, fortsatt er lav, hører vi stadig mer snakk om økonomisk og kulturell ulikhet.
Kampen mot ulikhet er noe det snakkes om nærmest daglig av politikere i Rødt. På partiets hjemmeside kan vi for eksempel lese at «kampen mot Forskjells-Norge er Rødts aller viktigste sak». For å sette det på spissen: Ifølge Rødt kan alt som er galt, spores tilbake til ulikhet. Men det partiet unngår å snakke om, er hvordan velstand skapes.
Les også: Ryddejobben til Rødt handler om mer enn Steigan.no
Samspillet mellom arbeid og kapital
Ta for eksempel omfordeling av velstand, som Rødt er svært opptatt av. Velstand og inntekter fremstilles av partiet som om det bare eksisterer. Men velstand skapes ikke av seg selv. Verdier må skapes før de kan fordeles.
Inntekter (velstand) er skapt gjennom en skjønn forening av arbeid og kapital. Arbeidskraften og kapitalkraften har forskjellige motiver, men må bli enige for å skape inntekt. Inntekt blir skapt når arbeid og kapital finner frem til en løsning begge kan tjene på.
Partiet ytterst til venstre er ofte motivert av hvordan vi kan hjelpe dem som har det vanskelig, blant annet ved å gi dem mer. Men de undervurderer ofte totalt hvordan vi skaper det som skal fordeles.
Les også: De vil renske bøker for «problematisk» innhold. Skjønner de ikke selv hvor dumt det er?
Forakt for markedsøkonomi
Fattigdom er ikke et mysterium. Det har eksistert siden tidenes morgen, det har alltid vært fattige mennesker. Hvordan vi har skapt velstand, og hvordan noen har skapt mer enn andre, er et mye viktigere og vanskeligere spørsmål å finne svar på, enn hvorfor noen er fattige.
Men spørsmål om hvilken politikk – hvilke rammebetingelser – som øker eller hindrer verdiskaping, opptar sjelden partiet Rødt, til tross for at den har gjort mer for å redusere fattigdom i Norge enn omfordeling noen gang har gjort.
Velstand er resultater av initiativ, konkurranse og gode rammebetingelser, ikke mest mulig statlig inngripen og inntektsfordeling. Det er resultater av en sunn og åpen markedsøkonomi som, for å parafrase filosofen Raymond Aron, hver eneste Rødt-politiker med respekt for seg selv har lært å forakte.