Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Hvordan vi har skapt velstand, og hvordan noen har skapt mer enn andre, er et mye viktigere og vanskeligere spørsmål å finne svar på, enn hvorfor noen er fattige, skriver Aslak Versto Storsletten. (Foto: NTB scanpix.)
Hvordan vi har skapt velstand, og hvordan noen har skapt mer enn andre, er et mye viktigere og vanskeligere spørsmål å finne svar på, enn hvorfor noen er fattige, skriver Aslak Versto Storsletten. (Foto: NTB scanpix.)
Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av, skriver Aslak Versto Storsletten.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Aslak Versto Storsletten kritiserer Rødts politikk. Innlegget er en del av et liberalt samarbeid mellom Subjekt og tankesmien Civita.

Norge i dag er et av historiens mest likhetsorienterte og egalitære samfunn. Ulikheten er lav, og det er mindre kulturelle forskjeller mellom fattig og rik enn det er i de fleste andre land. Til tross for at ulikheten, både økonomisk og kulturelt, fortsatt er lav, hører vi stadig mer snakk om økonomisk og kulturell ulikhet.

Kampen mot ulikhet er noe det snakkes om nærmest daglig av politikere i Rødt. På partiets hjemmeside kan vi for eksempel lese at «kampen mot Forskjells-Norge er Rødts aller viktigste sak». For å sette det på spissen: Ifølge Rødt kan alt som er galt, spores tilbake til ulikhet. Men det partiet unngår å snakke om, er hvordan velstand skapes.

Les også: Ryddejobben til Rødt handler om mer enn Steigan.no

Samspillet mellom arbeid og kapital

Ta for eksempel omfordeling av velstand, som Rødt er svært opptatt av. Velstand og inntekter fremstilles av partiet som om det bare eksisterer. Men velstand skapes ikke av seg selv. Verdier må skapes før de kan fordeles.
Inntekter (velstand) er skapt gjennom en skjønn forening av arbeid og kapital. Arbeidskraften og kapitalkraften har forskjellige motiver, men må bli enige for å skape inntekt. Inntekt blir skapt når arbeid og kapital finner frem til en løsning begge kan tjene på.

Annonse

Partiet ytterst til venstre er ofte motivert av hvordan vi kan hjelpe dem som har det vanskelig, blant annet ved å gi dem mer. Men de undervurderer ofte totalt hvordan vi skaper det som skal fordeles.

Les også: De vil renske bøker for «problematisk» innhold. Skjønner de ikke selv hvor dumt det er?

Forakt for markedsøkonomi

Fattigdom er ikke et mysterium. Det har eksistert siden tidenes morgen, det har alltid vært fattige mennesker. Hvordan vi har skapt velstand, og hvordan noen har skapt mer enn andre, er et mye viktigere og vanskeligere spørsmål å finne svar på, enn hvorfor noen er fattige.

Men spørsmål om hvilken politikk – hvilke rammebetingelser – som øker eller hindrer verdiskaping, opptar sjelden partiet Rødt, til tross for at den har gjort mer for å redusere fattigdom i Norge enn omfordeling noen gang har gjort.

Velstand er resultater av initiativ, konkurranse og gode rammebetingelser, ikke mest mulig statlig inngripen og inntektsfordeling. Det er resultater av en sunn og åpen markedsøkonomi som, for å parafrase filosofen Raymond Aron, hver eneste Rødt-politiker med respekt for seg selv har lært å forakte.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar