Skrekkfilmrevolusjonen fortsetter

Jordan Peele beviser med «Nope» at skrekkfilmer kan være mer enn bare skumle

Skrekkfilmsjangeren er ikke lenger bare skrekk og gørr. Med premiereaktuelle «Nope» beviser Jordan Peele at skrekkfilmer kan være mer enn bare skumle.
Saken er Jordan Peeles nye film, «Nope», har kinopremiere 19. august

Det siste tiåret har regissører som Ari Aster, Robert Eggers og Jennifer Kent bidratt til å skape en moderne bølge av skrekkfilmer som gjør mer enn å skremme publikum for en billig penge. En annen sentral filmskaper er Jordan Peele, og nå er han endelig tilbake med en ny film som skal forsøke å tilslutte seg denne bølgen.

I «Nope» møter vi OJ og Emerald Haywood (spilt av Daniel Kaluuya og Keke Palmer), et søskenpar med ulike perspektiver og ambisjoner. Etter en mystisk hendelse på farens gård må de jobbe sammen for å finne ut av hva som foregår og fange fenomenet på film – men det blir vanskelig å fastslå hvem som egentlig jakter på hvem.

«Nope» har kinopremiere fredag 19. august. Kjøp billetter her!

Lovende mottakelse

«Nope» premierte i USA i slutten av juli til stormende applaus. Kritikerne berømmer Peele for sin kreativitet og særegenhet, og forsterker oppfatningen av Peele som auteur, med all den bagasjen og forventningene det begrepet medfører. Samtidig trekkes det frem at «Nope» i enda større grad nærmer seg blockbuster-nivåer i skala og spetakkel, hjulpet av at filmen er spilt inn med IMAX-kameraer som nær sagt garanterer at den blir en minneverdig kinoopplevelse.

Annonse
Daniel Kaluuya og Jordan Peele trives godt på sett. (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Kvalitetsskrekkfilm

Da Jordan Peeles «Get Out» (2017) hadde kinopremiere, tok den verden med storm. Peele var hovedsakelig kjent som komedieskuespiller. At han skulle debutere som regissør med en skrekkfilm han selv hadde skrevet kom ganske ut av det blå. Overgangen gikk imidlertid sømløst, og resultatet ble en uhyre atmosfærisk marerittskildring med sylskarp politisk brodd.

Komediebakgrunnen til Peele skinte også tydelig gjennom: Tidvis absurd humor og en filmspråklig lekenhet sørget for nyanse og underholdningsverdi i et ellers tragisk og foruroligende narrativ om raserelasjoner, tilhørighet og irrasjonell skyldfølelse. Filmens mesterlig oppbygde intensitet og anspenthet, dens evne til å både følge og bryte med skrekkfilmens konvensjoner om hverandre, og en unektelig politisk relevans gjorde at «Get Out» nesten umiddelbart tilsluttet seg den moderne bølgen av kvalitetsskrekkfilm.

Dermed ble det også knyttet stor spenning til hva Jordan Peele kom til å gjøre videre. Kunne dette være starten på karrieren til en vaskeekte skrekkfilm-auteur?

Manusforfatter, regissør og produsent Jordan Peele under innspillingen av «Nope». (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Vellykket utvikling

Peeles neste film, «Us» (2019), var en mer typisk tolkning av skrekkfilmsjangeren, noen hakk mer forstyrrende og urovekkende enn «Get Out». Allikevel klarte Peele å flette inn både humor, narrativ kompleksitet og samfunnsaktuell tematikk på en måte som ga filmen dybde og utelukket at den ble avvist som en ren visceral opplevelsesfilm.

Selv om «Us» kanskje ikke hadde den samme kulturelle slagkraften som «Get Out», beviste den at Peele hadde flere historier verdt å fortelle og et definitivt talent for å formidle dem. Debutfilmen hans var altså ikke et rent lykketreff: Jordan Peele hadde kommet for å bli. Snart ble både publikums og kritikeres øyne vendt mot hans neste prosjekt: «Nope».

OJ og Emerald liker sjeldent det de ser. (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Fokus på det visuelle

Gjennom sine første to filmer, sammen med to forskjellige fotografer, har Peele fremvist et gjennomført fokus på den visuelle fremtoningen som dessverre ikke er en selvfølge innen skrekkfilmsjangeren.

I «Nope» har han fått med seg Hoyte van Hoytema på laget, som er best kjent for sitt samarbeid med Christopher Nolan i «Interstellar» (2014), «Dunkirk» (2017), «Tenet» (2020), samt «Oppenheimer» som har kinopremiere i 2023. Den svensk-nederlandske fotografen (som for øvrig debuterte som spillefilmfotograf i den norske filmen «Svidd neger» (2003)) har tidligere vist seg i stand til å bygge et vakkert og spennende skrekkfilmunivers i Tomas Alfredsons «La den rette komme inn» (2008), så alt tilsier at nivået på den visuelle estetikken i «Nope» vil kunne tilsvare, om ikke overgå, Peeles tidligere filmer.

Steven Yeun i «Nope» (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Gjentakende samarbeid

Peele har fortsatt samarbeidet med flere av nøkkelpersonene involvert i hans tidligere filmer. Mest oppmerksomhet har kanskje blitt rettet mot at Daniel Kaluuya igjen skal spille i en Peele-film, etter at hans prestasjon i «Get Out» for alvor satte ham på Hollywood-kartet og ledet ham i en retning som skulle ende med Oscar-pris i fjor.

En av de viktigste tilbakevendende aktørene er komponist Michael Abels, som har vunnet priser for sine bidrag til «Get Out» og «Us». I disse filmene brukes musikken som et effektivt virkemiddel for å bygge spenning og vekke følelser i publikum, og «Nope» lover et dynamisk, funky og fryktinngytende lydspor.

Ørkenaktige landskap og farger er fremtredende gjennom filmen. (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Jordan Peele har to ganger tidligere demonstrert en evne til å skape et engasjerende, interessant og komplekst filmunivers med relaterbare og velutviklede karakterer, og et unikt perspektiv på verden vi lever i. Når disse filmene i tillegg har fått anerkjennelse av både allmennpublikum og kritikere er det ikke rart at Peele har oppnådd et tillitsnivå som få kan måle seg med. Med «Nope» har han fått lov til å utfolde seg kreativt både som manusforfatter og som regissør, og resultatet er en filmopplevelse man definitivt ikke burde gå glipp av!

«Nope» har kinopremiere fredag 19. august. Kjøp billetter her!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar