Skrekkfilmrevolusjonen fortsetter

Jordan Peele beviser med «Nope» at skrekkfilmer kan være mer enn bare skumle

Skrekkfilmsjangeren er ikke lenger bare skrekk og gørr. Med premiereaktuelle «Nope» beviser Jordan Peele at skrekkfilmer kan være mer enn bare skumle.
Saken er Jordan Peeles nye film, «Nope», har kinopremiere 19. august

Det siste tiåret har regissører som Ari Aster, Robert Eggers og Jennifer Kent bidratt til å skape en moderne bølge av skrekkfilmer som gjør mer enn å skremme publikum for en billig penge. En annen sentral filmskaper er Jordan Peele, og nå er han endelig tilbake med en ny film som skal forsøke å tilslutte seg denne bølgen.

I «Nope» møter vi OJ og Emerald Haywood (spilt av Daniel Kaluuya og Keke Palmer), et søskenpar med ulike perspektiver og ambisjoner. Etter en mystisk hendelse på farens gård må de jobbe sammen for å finne ut av hva som foregår og fange fenomenet på film – men det blir vanskelig å fastslå hvem som egentlig jakter på hvem.

«Nope» har kinopremiere fredag 19. august. Kjøp billetter her!

Lovende mottakelse

«Nope» premierte i USA i slutten av juli til stormende applaus. Kritikerne berømmer Peele for sin kreativitet og særegenhet, og forsterker oppfatningen av Peele som auteur, med all den bagasjen og forventningene det begrepet medfører. Samtidig trekkes det frem at «Nope» i enda større grad nærmer seg blockbuster-nivåer i skala og spetakkel, hjulpet av at filmen er spilt inn med IMAX-kameraer som nær sagt garanterer at den blir en minneverdig kinoopplevelse.

Annonse
Daniel Kaluuya og Jordan Peele trives godt på sett. (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Kvalitetsskrekkfilm

Da Jordan Peeles «Get Out» (2017) hadde kinopremiere, tok den verden med storm. Peele var hovedsakelig kjent som komedieskuespiller. At han skulle debutere som regissør med en skrekkfilm han selv hadde skrevet kom ganske ut av det blå. Overgangen gikk imidlertid sømløst, og resultatet ble en uhyre atmosfærisk marerittskildring med sylskarp politisk brodd.

Komediebakgrunnen til Peele skinte også tydelig gjennom: Tidvis absurd humor og en filmspråklig lekenhet sørget for nyanse og underholdningsverdi i et ellers tragisk og foruroligende narrativ om raserelasjoner, tilhørighet og irrasjonell skyldfølelse. Filmens mesterlig oppbygde intensitet og anspenthet, dens evne til å både følge og bryte med skrekkfilmens konvensjoner om hverandre, og en unektelig politisk relevans gjorde at «Get Out» nesten umiddelbart tilsluttet seg den moderne bølgen av kvalitetsskrekkfilm.

Dermed ble det også knyttet stor spenning til hva Jordan Peele kom til å gjøre videre. Kunne dette være starten på karrieren til en vaskeekte skrekkfilm-auteur?

Manusforfatter, regissør og produsent Jordan Peele under innspillingen av «Nope». (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Vellykket utvikling

Peeles neste film, «Us» (2019), var en mer typisk tolkning av skrekkfilmsjangeren, noen hakk mer forstyrrende og urovekkende enn «Get Out». Allikevel klarte Peele å flette inn både humor, narrativ kompleksitet og samfunnsaktuell tematikk på en måte som ga filmen dybde og utelukket at den ble avvist som en ren visceral opplevelsesfilm.

Selv om «Us» kanskje ikke hadde den samme kulturelle slagkraften som «Get Out», beviste den at Peele hadde flere historier verdt å fortelle og et definitivt talent for å formidle dem. Debutfilmen hans var altså ikke et rent lykketreff: Jordan Peele hadde kommet for å bli. Snart ble både publikums og kritikeres øyne vendt mot hans neste prosjekt: «Nope».

OJ og Emerald liker sjeldent det de ser. (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Fokus på det visuelle

Gjennom sine første to filmer, sammen med to forskjellige fotografer, har Peele fremvist et gjennomført fokus på den visuelle fremtoningen som dessverre ikke er en selvfølge innen skrekkfilmsjangeren.

I «Nope» har han fått med seg Hoyte van Hoytema på laget, som er best kjent for sitt samarbeid med Christopher Nolan i «Interstellar» (2014), «Dunkirk» (2017), «Tenet» (2020), samt «Oppenheimer» som har kinopremiere i 2023. Den svensk-nederlandske fotografen (som for øvrig debuterte som spillefilmfotograf i den norske filmen «Svidd neger» (2003)) har tidligere vist seg i stand til å bygge et vakkert og spennende skrekkfilmunivers i Tomas Alfredsons «La den rette komme inn» (2008), så alt tilsier at nivået på den visuelle estetikken i «Nope» vil kunne tilsvare, om ikke overgå, Peeles tidligere filmer.

Steven Yeun i «Nope» (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Gjentakende samarbeid

Peele har fortsatt samarbeidet med flere av nøkkelpersonene involvert i hans tidligere filmer. Mest oppmerksomhet har kanskje blitt rettet mot at Daniel Kaluuya igjen skal spille i en Peele-film, etter at hans prestasjon i «Get Out» for alvor satte ham på Hollywood-kartet og ledet ham i en retning som skulle ende med Oscar-pris i fjor.

En av de viktigste tilbakevendende aktørene er komponist Michael Abels, som har vunnet priser for sine bidrag til «Get Out» og «Us». I disse filmene brukes musikken som et effektivt virkemiddel for å bygge spenning og vekke følelser i publikum, og «Nope» lover et dynamisk, funky og fryktinngytende lydspor.

Ørkenaktige landskap og farger er fremtredende gjennom filmen. (Foto: © 2022 Universal Studios. All Rights Reserved.)

Jordan Peele har to ganger tidligere demonstrert en evne til å skape et engasjerende, interessant og komplekst filmunivers med relaterbare og velutviklede karakterer, og et unikt perspektiv på verden vi lever i. Når disse filmene i tillegg har fått anerkjennelse av både allmennpublikum og kritikere er det ikke rart at Peele har oppnådd et tillitsnivå som få kan måle seg med. Med «Nope» har han fått lov til å utfolde seg kreativt både som manusforfatter og som regissør, og resultatet er en filmopplevelse man definitivt ikke burde gå glipp av!

«Nope» har kinopremiere fredag 19. august. Kjøp billetter her!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner