Det er virkelighetsfjern hippie-biologi å tro at Freya ikke var farlig

Et intelligent pattedyr i nærkontakt med mennesker vil kunne lære at vi ikke er farlige, og kan godt finne på å prøve ut noe nytt på dietten, skriver Håvard Hegdal. (Foto: Trond Reidar Teigen/NTB.)
Et intelligent pattedyr i nærkontakt med mennesker vil kunne lære at vi ikke er farlige, og kan godt finne på å prøve ut noe nytt på dietten, skriver Håvard Hegdal. (Foto: Trond Reidar Teigen/NTB.)
Det er en utbredt oppfatning at naturen er «snill». Men at rovdyr som hvalross og ulv er farlige for mennesker, er ikke bare gamle fordommer, skriver biolog Håvard Hegdal.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Hvalrossen Freya ble avlivet etter mange ukers interesse fra folk og media.

Hvalrossen burde ikke blitt avlivet, men å la den oppholde seg inne blant folk var uansett ikke noe alternativ. Hvalrosser er gigantiske rovdyr – på mange måter tilsvarende bjørner hva gjelder kosthold. De lever for det meste av bløtdyr (mollusker), men jakter også effektivt på sjøfugler.

De kan for eksempel være en viktig kilde til dødelighet hos sjøfuglen lomvi, der det er beskrevet hvordan de stikker hodet opp på avstand for å lokalisere byttet, dukker under, kommer opp igjen rett ved og fanger fuglen med bittet. Små dyr (som lomvien) suges bare tomme for innmat, større bytter tygges.

Ringselen, som er over en meter lang og 50 kilo tung, er også inkludert i dietten. Små mennesker er altså vel innafor det selv et mindre individ som Freya kan prosessere, men til tross for dette har altså folk stimlet sammen for å titte på rovdyret.

Det eksisterer en utbredt oppfatning om at naturen er «snill», at det bare er gamle fordommer at rovdyr som hvalross (eller ulv) er farlige for mennesker, mens skader og dødsfall avfeies som myter, avvikende adferd eller misforståelser.

Annonse

Les også: Miljøverner slakter media etter Freyas død: – Håper klikkene var verdt det

Derfor angripes ikke mennesker oftere

I en kinesisk dyrehage i 2016 ble en turist angrepet og dratt ned i vannet i en usikret hvalrossdam. Både turisten og en dyrepasser druknet før hvalrossen ble jagd vekk, men i media ble hendelsen konsekvent beskrevet som at dyret «lekte» eller prøvde å «klemme» menneskene.

Denne hippie-biologien har ingenting med virkeligheten å gjøre. Årsakene til at mennesker ikke angripes oftere, er enten at rovdyret ikke gjenkjenner oss som gode byttedyr, eller at det ser oss som for farlige i forhold til andre næringskilder. Et intelligent pattedyr i nærkontakt med mennesker vil kunne lære at vi ikke er farlige, og kan godt finne på å prøve ut noe nytt på dietten.

Når folk i tillegg er overbevist om at dyret egentlig ikke er farlig, blir faren mye større. Med andre ord: Hvis Freya hadde fortsatt å oppholde seg blant tusenvis av blåøyde badere, hadde det trolig bare vært et spørsmål om tid før noen, antagelig et barn, hadde blitt drept. Muligens ville det hjulpet med større bevissthet om faren, og bedre formidling av den. Men det ville aldri blitt helt trygt.

Jeg mener vi har en moralsk forpliktelse til å bevare store rovdyr, men det krever at man faktisk forholder seg til risikoen de utgjør.

Les også: Ytringsfrihetskommisjonens utredning løser ikke problemet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar