President Ebrahim Raisi fører en svært hard antivestlig linje – både rent politisk og kulturelt. Under hans regime har myndighetene anklaget «avvikende» kunstnere for å angripe Irans kultur.
Men som andre land er Iran et land fullt av kontraster, ikke minst hovedstaden Teheran. I sommer har derfor tusenvis av iranere kunnet beundre – eller undre seg over – amerikanske og europeiske minimalistiske og konseptuelle mesterverk fra det 19. og 20 århundre. Verkene er ustilt i Teheran museum for samtidskunst.
Nylig, på en varm ettermiddag i august, kunne man se kunstkritikere og studenter stimle sammen rundt Marcel Duchamps gjennomsiktige veggmaleri fra 1915, «Det store glass». Verket har ofte vært tolket som et bilde på erotisk frustrasjon.
Utstilt var også en skulptur på fire meter uten tittel av den amerikanske minimalisten Donald Judd og et av Sol Lewitts mest kjente serieverk, «Open Cube», blant flere andre viktige verk.
Dristig gjort
– Det å få til en slik utstilling er dristig gjort. Det krever mye mot, mener 62 år gamle Babak Bahari, som var kommet for å se utstillingen med 130 verk for fjerde gang siden den åpnet i slutten av juni.
– Selv i Vesten vekker disse verkene diskusjoner og skaper debatt, understreket han.
Museet ble bygget under sjah-styret i Iran på slutten av 1970-tallet. Under åpningen den gang ble det vist fram oppsiktsvekkende verk av Pablo Picasso, Mark Rothko, Claude Monet, Jackson Pollock og andre tungvektere. Utstillingen understreket Irans kulturelle posisjon i verden den gang.
Men bare to år etter åpningen, i 1979, feide den islamske revolusjonen over Iran. Den forandret Iran dramatisk fra å være et autokratisk, vestlig orientert monarki under styre av sjah Muhammed Reza Pahlavi, til et islamsk prestestyre under ayatolla Khomeini.
De revolusjonære fjernet og pakket ned kunsten.
En viss opptining
Men etter en viss opptining i iranske myndigheters harde linje, begynte kunstverkene å dukke opp igjen.
Andy Warhols malerier av sjah Pahlavis familiemedlemmer og noen utvalgte nakenbilder er riktignok fortsatt godt skjult i kjelleren. Men store deler av museets samling er nå kommet opp og ut i utstillingslyset etter at flere av regimets restriksjoner mot kunst og kultur er lettet på.
Den nåværende utstillingen om minimalismen, med 34 vestlige kunstnere, har fått spesiell oppmerksomhet. Over 17.000 mennesker har tatt turen siden denne utstillingen åpnet. Det er nesten det dobbelte av antall tidligere utstillinger. Siden utstillingen varer til midten av september, vil dette tallet trolig bare stige.
Hasan Noferesti, som er talsperson for museet, mener at det høye besøkstallet viser at folk synes det er spennende å oppleve de lenge skjulte, moderne mesterverkene.
Sultne på internasjonal kunst
Oppmerksomheten tyder også på at Irans unge befolkning er sultne på internasjonal kunst og kultur – til tross for – eller kanskje på grunn av – Irans stadig dypere isolasjon internasjonalt.
Over 50 prosent av landets rundt 85 millioner mennesker er under 30 år, og mange unge iranere utforsker i økende grad den internasjonale kunstverdenen i sosiale medier.
Den store interessen kommer kanskje også som en reaksjon på at Iran fikk en svært konservativ regjering for et år siden. Mange frykter nok at deres allerede begrensede sosiale og kulturelle friheter kan bli ytterligere begrenset under det nye, strenge regimet til president Raisi.
