Tidligere i sommer ble kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen intervjuet av Morgenbladet i forbindelse med regjeringens planlagte mannsutvalg, som skal se på menns likestillingsutfordringer. I den forbindelse trakk ministeren frem mannsrollen som den mest sentrale. Hun uttalte også at: «Menns utfordringer angår ikke bare menn, de angår alle. Alle menn bør selvfølgelig være feminister, men det må gå begge veier».
Dette er selvfølgelig ingen selvfølge.
Selvfølgelig påvirkes også barn, koner, døtre og mødre av menns utfordringer. Men løsningen på dette er ikke feminisme.
Les også: Mener kjønnsforskere forsøker å gjøre menn til kvinner
Må gutter skjerpe seg?
Tilhengere av feminismen liker å definere den som et ønske og et arbeid for likestilling mellom kjønnene. Dersom dette var alt som ble forbundet med den, ville de aller fleste kunne kalle seg feminister. Men i dag er det ikke mer enn 41 prosent av nordmenn som tilslutter seg ideologien, og under halvparten av kvinnene mellom 40-60 år.
Hvorfor det? Det kan ha noe å gjøre med at feminismen er en ideologi som tar utgangspunkt i at kvinner er undertrykt, og at dette må gjøres noe med for å oppnå likestilling. Ikke alle kjenner seg igjen i dette. Kultur- og likestillingsministeren vil nå at hennes ideologi også skal få definere mannsrollen.
I Aftenposten skriver Kjetil Rolness:
«Trettebergstuen og Breen (feministisk forfatter red.anm.) vil gjerne gjøre «den trange mannsrollen» til problemet. Men her er noen reelle problemer: Ekskona saboterer samværet med barna. For mange gutter vokser opp uten en far. Skolen blir stadig mer teoretisk. Gutta taper i høyere utdanning for de flinke pikene, som behersker den trange elevrollen. Snakket om «mannsrollen» tar fokus fra strukturell diskriminering og skyver ansvaret på mennene selv. «Guttene må skjerpe seg», skrev nylig en kommentator i Dagsavisen om utdanningsgapet. Den dagen du ustraffet kan si «Jentene må skjerpe seg» når noen klager over at Telenor eller Equinor ikke ledes av en kvinne, har likestillingen kommet videre.»
Det virker banalt å si, men i arbeidet med å nedsette et mannsutvalg må politikerne først og fremst lytte til menn. Å lytte innebærer ikke å misjonere om egen ideologi.
Les også: En autoritær stat er ingen løsning på klimakrisen
Trenger ikke ideologi
I juni erklære Anette Trettebergstuen at det bare skulle sitte menn i Mannsutvalget. Nå har hun snudd, og åpner for kvinner. Det er selvsagt greit med en og annen kvinne i et slikt utvalg, så sant vedkommende evner å analysere menns utfordringer uten for sterke ideologiske kjønnsbriller på seg.
I et intervju med Subjekt uttaler lederen i Mannsforum, Arne Børke, at han etter Trettebergstuens uttalelser frykter at utvalget vil miste troverdighet «hos de som burde være målgruppen. Nemlig gutter, menn og fedre som føler utfordringene og diskrimineringen mot dem på kroppen.» Han synes det blir spennende å se hvem som ender opp med å bli representanter i utvalget. Og om Mannsforum blir inkludert. Det bør de selvsagt bli, som den eneste medlemsbaserte organisasjon som har kontakt med de som sliter med mange av menns største utfordringer.
Menn tar livet sitt over dobbelt så ofte som kvinner, utgjør 95 prosent av fengselsinnsatte og er i klart flertall blant uteliggere, rusavhengige og ufrivillig barnløse. Målet er selvsagt at færrest mulig mennesker skal ende opp med slike skjebner, ikke at antallet kvinner og menn som rammes, skal være likestilt.
Altfor ofte blir likestilling misforstått som likhet. Like muligheter for menn og kvinner er et mål de aller fleste nordmenn stiller seg bak. Feminismen er ikke nødvendig for å underbygge dette ønsket.
