Skal brukes i forskning

Freyas skjelett havner på museum i Oslo

Hvalrossen Freya. (Foto: Trond Reidar Teigen/NTB.)
Hvalrossen Freya. (Foto: Trond Reidar Teigen/NTB.)
Skjelettet til hvalrossen Freya, som ble avlivet i Oslofjorden, skal inn i samlingene ved Naturhistorisk museum i Oslo. Men skjelettet skal ikke stilles ut.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Skjelettet til hvalrossen Freya, som ble avlivet i Oslofjorden, skal inn i samlingene ved Naturhistorisk museum i Oslo. Men skjelettet skal ikke stilles ut.

Etter at Freya ble sendt til Veterinærinstituttet for obduksjon etter avlivningen, tok Naturhistorisk museum i Oslo kontakt for å diskutere videre bruk av skjelettet.

Museet har Norges største samling av objekter med naturhistorisk interesse, som inkluderer knokler fra ville dyr. Nå er det klart at Freyas skjelett overføres til Naturhistorisk museum når alle undersøkelser er gjort.

Men skjelettet til Freya skal ikke stilles ut, men på sikt bli tilgjengelig for bruk i forskning og forvaltning.

Når knoklene er ferdig konservert, vil de bli innlemmet i museets vitenskapelige pattedyrsamling, som er en viktig ressurs for forskere og forvaltere i inn- og utland.

Annonse

– En av samfunnsoppgavene til Naturhistorisk museum i Oslo er å sikre at verdifullt vitenskapelig materiale av fallvilt blir ivaretatt for fremtiden. Museet har en pattedyrsamling som består av rundt 35.000 objekter, sier førsteamanuensis og ansvarlig for pattedyrsamlingen ved Naturhistorisk museum i Oslo, Kjetil Lysne Voje.

– Hvalross er en art på rødlisten som det samles inn lite materiale fra. Når det avlives en hvalross i Oslofjorden, er det naturlig å innlemme skjelettet og en vevsprøve av dyret i de vitenskapelige samlingene ved museet, sier Voje.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar