Ibsen rører hverken meg eller de unge. Forsøkene på modernisering gjør det enda verre

«Peer Gynt» på Gålå imponerer ikke kunsthistoriker Leif Osvold. (Foto: Bård Gundersen.)
«Peer Gynt» på Gålå imponerer ikke kunsthistoriker Leif Osvold. (Foto: Bård Gundersen.)
På Gålå blir Peer ødelagt, både av modernisering og Gudbrandsdalsdialekt. Alt er likevel storartet, ifølge anmelderne. Slik er det alltid i våre dager når et Ibsenstykke settes opp, skriver Leif Osvold.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kunsthistoriker Leif Osvold kritiserte Henrik Ibsen og offentlighetens vegring mot å debattere dikterens kunst. Han fikk svar på tiltale både av Subjekts scenekunstanmelder, Cornelius Steinkjer, og professor Ellen Rees. Her svarer Osvold.

To skribenter har anmeldt sin uenighet med meg etter artikkelen der jeg kritiserer Henrik Ibsen. «Slikt noe gjør man da ikke», for å sitere den kalde assessor Bracks reaksjon på den enda kaldere Hedda Gablers selvmord. Selvsagt vet jeg at Ibsens samtidsdramaer fikk sterke negative reaksjoner i sin tid, men det var da, og ikke nå.

Når Ibsens tekster fortsatt settes opp på teatret, reageres det av vår tids publikum, som har andre preferanser og livserfaringer enn for 150 år siden. I dag virker Ibsens personer kalde, følelsesløse og banale. Tildels tragikomiske i sin oppførsel. Det er nok av eksempler på slike hemmede og «blodfattige» figurer i samtidsdramaene «Et Dukkehjem», «Rosmersholm», «Gjengangere», «Vildanden» og «Hedda Gabler». I mindre grad i «Fruen fra havet», «En Folkefiende», «Lille Eyolf» og «Byggmester Solness».

Når stykkene likevel settes opp, er replikkene de samme, men det er ikke figurene og regien. De må endres, for teksten og de opprinnelige personene er visst ikke lenger godt nok til å holde dagens publikum i ånde, særlig «de unge». Hvordan vet man det, egentlig? Teatersjefene og regissørene må selv svare på hvorfor Ibsen må «moderniseres». Og hvorfor oppføres skuespill der hele den opprinnelige settingen er fjernet? Gode skuespill er tidløse, i den forstand at de kan ses og nytes i opprinnelig setting fordi teksten i seg selv treffer noe elementært i oss, uansett tidsalder.

Les også svarene på Leif Osvolds forrige innlegg:

Annonse

Cornelius Steinkjer: Kritisere Ibsen? Gud seg forbarme, slikt noe gjør man da ikke!

Ellen Rees: Det er ingen borgerplikt å være Ibsen-tilhenger. Men det kan være veldig morsomt

Modernisert og ødelagt

Dette elementære består først og fremst av følelser, iboende i ekte mennesker som gir uttrykk for det de føler. Ibsen gjør det lett for seg ved å la de fleste personene han beskriver, være så hemmet og unaturlige at de selvsagte emosjonelle reaksjoner de må ha på det de opplever, uteblir. Det er da vi kjeder oss.

Rosmer og Rebecca går i fossen, Hedvig skyter seg selv, og det gjør Hedda Gabler også, Osvald blir sinnssyk og hans mor kan ikke bære det, Nora forlater Torvald og to barn, og ekteparet Allmers gjør bot ved sin lamme sønns død. Tre av fire eldre menn i de siste Ibsen-stykkene dør. Er dette genialt eller banalt?

Jeg har sett alle disse Ibsen-stykkene på både teatret og TV. De rører meg ikke. Det gjør derimot «Peer Gynt» og «Brand», som er geniale, selv om de egentlig er ment som lesestykker.

Men på Gålå blir Peer ødelagt, både av modernisering og av Gudbrandsdalsdialekt. Alt er likevel storartet, ifølge anmelderne. Slik det alltid er i våre dager når et Ibsenstykke settes opp. I modernisert og ødelagt form!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar