I Subjekt 31. august etterlyser Danby Choi mer åpenhet rundt tildelinger og avslag i Kulturrådet. Kulturrådet har full åpenhet om innretning av ulike tilskuddsordninger, retningslinjer for ordningene, hvem som sitter i fagutvalgene og skal vurdere søknader og innsynsmulighet i enkeltsøknader.
Vi publiserer også lister over tildelinger og avslag på våre nettsider. Åpenhet og transparens er viktige idealer som Kulturrådet skal fortsette å forbedre der det er mulig. Det Choi etterlyser, er begrunnelser for tildelinger og avslag på de omkring 8.000 søknadene vi behandler årlig.
Rundt 3.000 søknader blir innvilget, og omtrent 5.000 får avslag. I tillegg kjøpes det inn rundt 700 boktitler til landets folke- og skolebibliotek årlig, mens noen får avslag også her.
Den store saksmengden er en av grunnene til at søkerne i dag får korte, standardiserte vedtaksbegrunnelser. Hvis Kulturrådet skal utforme en skriftlig, kunstfaglig vurdering til alle 8.000 søkere, vil det kreve administrative ressurser som heller bør gå til andre formål.
Les også: Å ikke gi Morten Traavik støtte var en riktig vurdering
Slik jobber vi
Choi skriver at Kulturrådet har flere hundre ansatte og tilknyttede som kan håndtere begrunnelsene. Kulturrådet har cirka 150 ansatte, hvorav under en tredjedel jobber med tilskuddsordningene til Norsk kulturfond, som er utgangspunktet for de siste dagers debatt.
De har allerede en presset arbeidssituasjon, og om det skal tilføres mer ressurser til arbeidet med Kulturfondet, bør det heller gå til å sikre produksjon og formidling av kunst og kultur i hele landet. For eksempel bør vi bedre Kulturrådets tilgjengelighet, informasjon og veiledning for å kunne nå enda flere søkere og bidra til at flere stemmer og perspektiv skal komme til uttrykk i kunst- og kulturfeltet.
Norsk kulturfond har i dag 43 ulike tilskuddsordninger, som blir behandlet i 23 ulike fag- og vurderingsutvalg. Utvalgene består av til sammen 130 medlemmer med ulik bakgrunn, bosted og kompetanse. De skiftes ut med jevne mellomrom for å unngå at ett kunstsyn skal etablere seg som det rådende.
I utvalgsarbeidet skal hver enkelt søknad vurderes og diskuteres, både hver for seg og opp mot hele søknadsmengden og hva som rører seg i kulturlivet. I vurderingene er også ulike kvalitetsbegreper i bruk, avhengig av hvilken ordning og i hvilken kontekst prosjektet skal vurderes.
Som kollegium er det utvalgets oppgave å se etter kvaliteter i prosjekter som også ligger et stykke fra egen smak. De fleste prosjektsøknader vurderes før prosjektet det søkes midler til, er skapt eller gjennomført.
En søkt sammenligning
Choi trekker opp en litt søkt sammenlikning mellom Medietilsynet og Kulturrådet. Ønsker han seg et system der kulturaktører kan krysse av i de rette boksene og automatisk motta tilskudd? I så fall: hva tenker han om verdien av kunstfaglige vurderinger, der et av formålene nettopp er å hensynta og sikre at kunstfeltet hele tiden er i utvikling?
Kulturrådet søker å bidra til det etablerte kulturlivet og støtte opp om tradisjonsuttrykk, samtidig som vi har en målsetting om å nå flere nye grupper og enkeltkunstnere, bidra til å løfte nye stemmer og nye kunstneriske praksiser.
Dette krever et system som ikke er A4, slik Choi ser ut til å ønske. En automatisert tildeling til opera i Vardø, rullestolrampe i Brønnøysund, samtidsdans i Sandnes og spel i Steigen? Det vil gi en åpenbar risiko for mer mønsterpreget forvaltning, mer forutsigbare resultater som søkerne dermed vil tilpasse seg, og vi får et mer strømlinjeformet og mindre fritt og variert kunstliv.
I Kulturrådets ordninger vil vi fange opp kvalitet, aktualitet og endringer på ulike fagområder og gjøre gode samlede vurderinger av kunstfeltene og enkeltsøknader gjennom faglige skjønnsvurderinger.
Ingenting av dette gjøres i det skjulte. I Danby Chois kommentar savner vi tanker om hva slags vedtaksbegrunnelse som ville vært god nok. Hvor langt, hvor detaljert, hvor systematisk skal det være, på tvers av ordninger og kunstfelt?
Les også: Kulturrådet sier de skal jobbe for mangfold, men gjør det stikk motsatte
Ønsker ikke å styre fremtidige søknader
I utvalgsarbeidet måles kunstprosjektene mot hverandre etter kriterier i ordningenes retningslinjer, og det er vanskelig å gi en vurdering av én søknad uten samtidig å sette den opp mot andre. Ønsker kunstnerne det? Og ikke minst: Hva slags virkninger ville disse vurderingene få utover i kunst- og kulturlivet?
De vil med stor sannsynlighet påvirke kunstnernes videre tenkning, prioriteringer og strategier foran senere søknader. Dermed vil en innføring av begrunnelser samtidig representere en sterkt styrende funksjon for nye søknader. Det er det motsatte av den utviklingen Kulturrådet jobber for. Ingenting av dette reflekterer Choi over.
Kulturrådets ordninger fungerer i en sammenheng med flere kunst- og kulturpolitiske ordninger. Ulike typer ordninger skal fungere sammen, og utfylle hverandre. For eksempel kan det tenkes at den nye ordningen for etablerte kompanier som Kulturdepartementet har varslet, kan fylle et hull i infrastrukturen for slike kompanier, der Kulturrådets kunstnerskapsstøtte er en del av strukturen.
Tilskuddsordningene er ikke hugget i stein
Det viktige for Kulturrådet er at en tilstrekkelig del av kulturbudsjettet skal fordeles gjennom kunst- og kulturfaglig skjønnsvurdering på armlengdes avstand fra politikerne. For oss ser det ut som om Danby Choi ønsker å forenkle dette systemet og redusere den kompetente, kunstfaglige vurderingen. Han reflekterer ikke over hva dette vil ha å si for kulturtilbudet i Norge.
Kunst- og kulturfeltet er i stadig bevegelse. Det må Kulturrådet rette blikket mot. Tilskuddsordningene er ikke hugget i stein. De må tilpasses, kanskje må nye ordninger opprettes, vi må være tydelige i vår kommunikasjon gjennom retningslinjer og informasjon ut til søkere.
Vårt mål er å nå bredere, nå nye grupper av kunst- og kulturaktører som kanskje igjen når nye publikumsgrupper. Samtidig som vi skal være en betydelig tilrettelegger og bidragsyter til det etablerte kulturlivet. Det er disse målsettingene vi vil prioritere i årene fremover.
Det viktigste virkemiddelet er ikke mer byråkrati, men politisk vilje til å øke rammene for Norsk kulturfond.
