Andreas Breivik (33) er intet ukjent navn på kunstfeltet.
I flere år har han levert kunstkritikk for blant andre Kunstkritikk, Subjekt. I tillegg har han vært med på å produsere bladet Vi ser på kunst sammen med Victoria Duffee.
Etter flere år i bransjen leverte han våren 2020 sin masteroppgave i kunsthistorie.
Nå lanserer han nettstedet Pute og lorgnett, i samarbeid med illustratør og grafisk designer Markus Langen (25).
– Det er for at jeg skal få skrevet mer. Det er på mange måter en forlengelse av Vi ser på kunst, sier Breivik til Subjekt
Men vi spør og graver litt til, og omsider medgir han at målet er å fylle et hull i norsk kunstdekning.
Vil skrive uhøytidelig
– Det mangler et sted å skrive om kunst på en mindre høytidelig måte. Som ikke tar ting så ekstremt på alvor. Det handler om å ha det litt gøy.
Pute og lorgnett skal på så måte bli et sted hvor man kan eksperimentere mer rundt hvordan man skriver om kunst.
– Mye av kunstskrivingen blir beskrivelser av linjer og linjeflater, geometriske former, og sammenligninger med Munch, Picasso og Warhol. Det er greit nok. Men det er gammeldags, sier han.
Målet er at tekstene skal være lesbare for folk flest.
– Tekstene skal være korte. Enkeltidéer skal utbroderes. Også skal vi gjerne være litt snertene.
Les også: Edvard Munch er et godt eksempel på hvorfor staten burde finansiere kunst
Enorme summer i spill
– Hvorfor er det behov for en ny plattform for kunstkritikk?
– Behovet er mest mitt eget. Jeg vil si noe annet, og har mye på hjertet, sier en lattermild Breivik.
Likevel påpeker han at det er mye plass til å skrive om kunst for tiden:
– Nasjonalmuseet og Munchmuseet har åpnet. Det har blitt investert enorme summer i å vise kunst. Likevel er det få som skriver om det. Klassekampen skriver én gang i uka. Det er utrolig rart, sier han.
Mangelen på kunstkritikk ser han på som en mulighet.
– Jeg ser mange som kutter ut å skrive om kunst. Men det må være mange som er interessert i å lese om det! Hvor skal de gå? Kanskje til Pute og lorgnett, sier han.
Pompøs, kjedelig klimakunst
Fokuset vil ligge på mye av det Breivik selv får noe ut av.
– Det blir opp til meg, som skriver. Hva jeg synes er spennende. Også er vi basert i Oslo. Det blir mer samtidskunst enn eldre kunst. Også styrer vi unna de mest kommersielle galleriene, sier han, uten å nevne noen ved navn.
Han ser på det meste av det kunstverden har å by på. Men ikke alt er like interessant.
– Jeg er lite interessert i aktivistisk kunst. Kunst som er politisk endimensjonalt. For eksempel klimakunst, eller kunst som skal redde verden fra rasisme. Der er det ikke rom for å tenke noe annet, sier han, og legger til:
– Også er det en ekstrem og pompøs oppgave å ta på seg. Å skulle endre noe i verden. Det blir aktivisme.
Les også: Disse stiller ut på Høstutstillingen 2022
Ingen økonomisk plan
Rent økonomisk er det lagt få planer.
– Det er ikke noe økonomi å snakke om. Kanskje det blir litt penger etter hvert. Men jeg tror ikke det, sier han.
Breivik utelukker dog ikke å søke midler.
– Eventuelt søker vi Fritt ord eller lignende. Kanskje de synes det er spennende. Men vi må gjøre dette til et fenomen først. Det må bli til noe folk synes er interessant.
