Det er kunsterorganisasjonene som foreslår hvem som skal sitte i stipendkomiteene. Når det gjelder fagutvalgene, kan hvem som helst sende inn forslag. Her er det administrasjonen i Kulturrådet som legger frem et samlet forslag til rådsmøtet i januar. Det vil si at de legger føringer på hvem som blir valgt.
Fra 2020 til 2022 satt jeg i stipendkomiteen for komponister i Norsk kulturråd valgt av generalforsamlingen i Norsk komponistforening. Komiteen speilet den store stilistiske bredden i foreningen. Arbeidet er krevende da det ikke er så mange hjemler for komponister innen kunstmusikk.
Hvis en mener at ens egen organisasjon har en stilistisk slagside, hjelper det ikke bare å klage. En må selv vise vilje til å ta ansvar. Det er viktig både å være i dialog med valgkomiteen, samtidig som man i god tid mobiliserer benkeforslag for å få frem kandidater som en mener er bedre egnet til å fremme en stilistisk bredde.
Les også: Kulturrådet sier de skal jobbe for mangfold, men gjør det stikk motsatte
Kunst for kunstens skyld
Det trenges sårt en maktutredning som ser på hvem som sitter i ledende stillinger i kulturinstitusjonene- og administrasjonene. Videre trenges det en fortsettelse på fjorårets diskusjon om den ensrettede ideologien som ikke minst kunstakademiene sliter med, der enfold fremstilles som mangfold.
Det er en utbredt oppfatning av at hvis en kutter statlig støtte til kunstnere, vil det frigjøres penger som kan være med på å løse nær sagt alle samfunnsproblemer. Norge er en demokratisk kooperativ stat, der stat, næringsliv og fagorganisasjoner er tett sammenvevd gjennom trepartssamarbeidet. Vi ser det blant annet gjennom de massive statlige tilskuddsordningene for frivillige organisasjoner.
På bakgrunn av dette ser jeg ikke noe problem med at Norsk kulturråd styrkes økonomisk. Det må fokuserer på kvalitet og ikke på kunst som virkemiddel. Det må være mulig å skape kunst for kunstens skyld, der en kan se bort fra kriterier som det nyskapende, ny teknologi, kjønn, inkludering, barn og ungdom, «det grønne skriftet» og minoriteter.
Eller som den sentrale tyske komponisten Isabel Mundry (1963) sa under Würzburg Mozartfest i år: «Jeg vil gjerne skrive musikk som ikke lenger trenger å formidles gjennom programtekster eller verkforklaringer, hvor diskursene ikke er den viktigste resepsjonsmodellen.»
Les også: De deler ut over en milliard skattekroner årlig. Men greier bare å forsvare seg i lukkede rom
