Rusproblemer og kriminalitet koster enormt. Vi har ikke råd til å ikke legalisere

Det er ved ulovlig salg i bakgatene at unge gjerne går fra å kjøpe cannabis til å få muligheten til å kjøpe kokain for rabattert pris, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Colin Davis.)
Det er ved ulovlig salg i bakgatene at unge gjerne går fra å kjøpe cannabis til å få muligheten til å kjøpe kokain for rabattert pris, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Colin Davis.)
Hvis man vil vite hvem som forholder seg til enten fakta og forskning fremfor følelser og anekdoter, er det bare å se til ruspolitikken, skriver Kristin Lode og Lars Løvold fra FPU.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Fremskrittspartiets ungdom (FPU) mener illegale rusmidler burde legaliseres. Innlegget er skrevet av styremedlem i Trøndelag FPU, Lars Løvold, og styremedlem i Rogaland FPU, Kristin Lode.

Norge har de siste årene ligget i europatoppen på overdosestatistikken. Flere land har hatt tilsvarende problemer knyttet til illegale rusmidler, og har valgt avkriminalisering eller legalisering som løsninger.

Dagens ruspolitikk fører til et kaldt samfunn. Den ivaretar ikke dem som lider av rusproblematikk, og den verdsetter straff over hjelp. Rundt 260 personer dør av overdose hvert eneste år. Det er 260 personer for mange. Vi trenger politikere som tar ruspolitikk og menneskeliv på alvor. Det er mange politikere som snakker varmt om hjelp fremfor straff, men som stemmer imot rusreformen og ikke engang vurderer legalisering.

Vi har flere gode eksempler på at ruspolitisk liberalisering fungerer. Portugal, Nederland og Tyskland er noen av de. I 1999 hadde Portugal 92.2 prosent nye heroinbrukere inne til behandling, i 2009 hadde tallet falt til 55.7 prosent. Vi så samme utviklingen i Tyskland i det samme tidsrommet. Nederland gikk fra 29 til 5.6 prosent. Tallene viser at en investering i behandling fremfor straff leder til en stor reduksjon av heroinbruk. Mens Portugal har avkriminalisert bruk og besittelse av alle rusmidler, har de andre to landene begge stadig mer behandlet ulovlig rusbruk som et helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem.

Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok

Annonse

Cannabis er mindre farlig enn alkohol

Vi lever i dag i et samfunn hvor det er forbudet, ikke rusmidlene, som er farligst. Det er ikke slik at unge i dag tar en joint med cannabis og får lyst på en sprøyte med heroin. Det er det forbudsskapte miljøet unge og rusavhengige blir dratt inn i, som virkelig skader. Er det riktig at noen skal stigmatiseres og risikere å havne utenfor arbeidslivet for rusbruk som er mindre skadelig enn å drikke alkohol?

85 prosent av nordmenn drikker alkohol, uten at noen tenker over det, men når talsperson i Grønn ungdom, Tobias Stokkeland, drar opp en joint under ungdomspartilederdebatten på Arendalsuka, skaper det massevis av nyhetsoppslag. Dette er et prakteksempel på den skremmende stigmaen som er forbundet med rus i dag.

Rusmidler er selvfølgelig ikke ufarlige, men enda farligere er det å ikke kontrollere markedet. Norge har et svært gjennomført og omfattende alkoholreglement. Alt som selges, kontrolleres. Når man kjøper en flaske sprit på Vinmonopolet, kan være trygg på at det ikke er tilsatt farlige stoffer. Om man kjøper cannabis i et parkeringshus, har man ingen slik garanti.

Rusmiljøene rekrutterer unge under den kriminelle lavalderen til å selge, ettersom de ikke kan straffes om de blir tatt av politiet. Det er ved også ulovlig salg i bakgatene at unge gjerne går fra å kjøpe cannabis til å få muligheten til å kjøpe kokain for rabattert pris. Legalisering vil la oss regulere det markedet som i dag er preget av vold og manglende kvalitetskontroll.

Vi regulerer det meste her i landet. I hvert fall det som er farlig, for eksempel hvor fort man kan kjøre med bil og sykkel. Vi regulerer til og med hvor store butikkene har lov til å være på søndager. Men med rusmidler er dagens politikk at vi lar det være farlig – så kanskje ingen vil bruke det.

Les også: Det er grunn til bekymring for kriminalitet i Oslo. Men økt raseprofilering er et elendig løsningsforslag

Rusproblematikk er kostbart for samfunnet

Behandling av rusavhengighet er dyrt, Røde kors har estimert at en rusavhengig koster samfunnet 1,5 millioner kroner i året. Avgifter på tobakk og alkohol er med på å finansiere behandling av blant annet kols og alkoholrelaterte sykdommer. Det finnes ikke avgifter på rusmidler, som kunne finansiert behandling og videre forskning på effektive behandlingsmetoder som kan forebygge overdoser i større grad. Til sammenligning var statens årlige inntekt fra særavgift på tobakk 9 milliarder i 2021.

Det er ingenting som tilsier at den ruspolitikken vi har i Norge i dag, fungerer. En forskningsartikkel fra 2021 konkluderte med at det beste for folkehelsen var å legalisere alle rusmidler.

Det er mange forskjellige fremgangsmåter til en legal regulering. Det som er hevet over enhver tvil, er at vi trenger endring fra systemet vi har i dag. Alt for mange dør av overdoser og alt for mange dras inn i et kriminelt og voldelig miljø i ung alder. Det beste vi kan gjør for av hensyn til folkehelsen er å legalisere og regulere alle rusmidler.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner