Gjennom 2010-tallet har venstresiden vært avhengige av unge velgere. Håpet har vært at unge tenker mer på miljøet, generelt er mer progressive (etter venstreorienterte standarder) og misliker høyresiden.
Unge mennesker er håpet, lytt til de unge!
Ikke minst i hele den vestlige verden har den store ærbødigheten for klimaaktivisten Greta Thunbergs advarsler og fordømmelse av voksenverdenens uansvarlighet symbolisert ungdomsgenerasjonens siste mani.
Men kanskje har dette bildet av den unge velgeren faktisk vært en slags projisering. Man ser det man ønsker å se, og tillegger en kollektiv oppfatninger som man, i dette tilfellet som eldre venstresidevelgere, antar at ungdom alltid har hatt. Virkeligheten er annerledes.
Miljøpartiet gikk på en smell
I den store valglokaleundersøkelsen som ble gjennomført søndag, dukker det opp en ungdomsgenerasjon som ikke helt holder tritt med eldre velgere. I kategorien førstegangsvelgere (18-22 år) fikk Moderaterna, Sverigedemokraterna og Kristdemokraterna eget flertall (53 prosent). Legger man til Liberalerna er det rundt 58 prosent. Selv i alderskategorien 22-30 ville høyresiden få eget flertall (52 prosent), men da med L inkludert.
SD har nesten doblet seg blant førstegangsvelgere mellom årene 2018 og 2022, fra 13 til 22 prosent. Dette samtidig som Centerpartiet har gjort det til sin hovedrolle i politikken å advare mot spesielt SD. Blant førstegangsvelgere fikk C bare seks prosent, en nedgang fra 11 prosent i 2018.
I «Generasjon Greta» stemte bare fem prosent på Miljøpartiet, mens Moderaterna ble største parti (26 prosent). Sverigedemokraterna vant 22 prosent og ble det nest største partiet.
Blant de enda yngre er trenden enda tydeligere. I skolevalget – der 1.580 videregående skoler deltok – viser det foreløpige resultatet at M, KD og SD til sammen får 57 prosent. Liberalerna i tillegg 4 prosent.
Så rart. Det er denne generasjonen som har blitt marinert i advarsler om at rasisme er overalt og argumenter for at innvandring ikke har noen bakside.
Les også: Selvsagt har noen mer peiling på kunst enn andre. Maktkritikken burde rettes høyere opp
Unge vender identitetspolitikk ryggen
Men det er kanskje derfor. Når de unge velgerne lytter til den offentlige samtalen, hører de at menn er født som undertrykkere, at svensker er rasister og at man skal føle skyld for å eie bil eller reise på ferie. Konstant skyldfølelse over å tilhøre feil gruppe og ta feil valg i livet. Og du har bare muligens en liten sjanse til forsoning. Det de hører, er noe annet enn det de ser og føler.
Mange unge, spesielt gutter, kobler seg derfor fra politikken. Advarslene og forsøkene på å utdanne og projisere voksenverdenens egne oppfatninger kommer i en slik strøm at de ikke lenger betyr noe for mange unge velgere.
I 2020, samme år som protestbevegelsen Black Lives Matter var mest aktiv, identifiserte 35 prosent av alle unge seg som antirasister, ifølge Ungdomsbarometeret. Året etter hadde denne prosentandelen sunket til 25. Spesielt unge gutter vender seg bort fra identifikasjoner som antirasist og feminist, og velger i stedet ting som gamer, mosjonist, aksjesparende nerd.
Voksengenerasjonen ser på slike holdninger som passivitet og isolasjon. Men det er snarere det at de voksne ikke lenger forstår de unge velgerne.
Skravleklassens dissonans
Det er en dissonans mellom skravleklassens virkelighet og den virkeligheten som mange unge opplever og lever i. Nå kommer selvfølgelig unnskyldningene som et brev i posten: Ungdom er lett påvirkelig, de er ikke ideologisk fundert og ofte historieløse. De henger for mye på sosiale medier og velger bort gamle medier. De forstår ikke.
Kanskje det stemmer. Men det er ikke nok som forklaring på disse tallene. Hvorfor er forskjellene så store mellom store deler av medieoffentligheten (i vid forstand) og verdiene som tilsynelatende kjennetegner unge velgere?
Det er ikke slik at advarslene og den konstante skylden ikke når frem. De gjør det. Men mange unge lytter rett og slett ikke.
Kommentaren er skrevet av Adam Cwejman i Göteborgs-Posten. Cwejman er en del av avisens lederradaksjon – som er grunnleggende liberal. Artikkelen er gjengitt hos Subjekt med tillatelse.
