Kunsthistorikerne har abdisert. Resultatet er en tragedie for kunsten

Samtidskunsten er for de få: en særlig forstandig elite, skriver Leif Osvold. Her fra Nasjonalmuseets siste utstilling for samtidskunst, «Jeg kaller det kunst». (Foto: Frode Larsen.)
Samtidskunsten er for de få: en særlig forstandig elite, skriver Leif Osvold. Her fra Nasjonalmuseets siste utstilling for samtidskunst, «Jeg kaller det kunst». (Foto: Frode Larsen.)
Hvis tilskueren må ha bruksanvisning for å forstå budskapet, vil hun heller foretrekke å gå på kafé, skriver Leif Osvold.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kunsthistoriker Leif Osvold skriver om samtidskunst.

Den ellers gode og skarpe mediekritiker Anki Gerhardsen skrev om samtidskunsten i Aftenposten i fjor. Hun mener at samfunnet skal være med på å støtte krevende kunst som mange sliter med å forstå, fordi vi trenger den for å utvikle oss som mennesker og samfunn. Her er Gerhardsen blendet av elitens egen retorikk. Den er både nedlatende og belærende, med forakt for vanlige folk med bare sunt vett.

Samtidskunsten teoretiseres. En kunstner har sagt at ønsket om å ødelegge det skjønne er drivkraften i den moderne kunsten. Samtidskunsten er ofte ikke interessert i å formidle til publikum. Den ønsker å ekskludere dem som ikke forstår den. Som en anmelder i Morgenbladet skrev i en anmeldelse av samtidskunst i 2005: «Ok, det er kanskje ikke det lettest tilgjengelige prosjektet eller det som frir sterkest til publikum for tiden. Og dette støter kanskje bort enkelte. Men so what? Det støter faktisk bort dem som uansett faktisk skal støtes bort.»

I dette ligger det implisitt at de som ikke forstår teoriene bak kunsten, er idioter. Men når vi har problemer med å forstå kunsten, kan den ha så mye på hjertet den vil. Hvis tilskueren må ha bruksanvisning for å forstå budskapet, vil hun heller foretrekke å gå på kafé. Resultatet er at kunstneren må skrike enda høyere. Til slutt er vi alle døve og blinde, eller vi orker ikke å se og høre.

Les også: Jeg skulle så gjerne ha fulgt modernistene, men begjæret rev meg bort

Annonse

Kunstbegrepet lagt dødt

Det påstås at provokasjon og nye uttrykk er nødvendig, og at sinte reaksjoner beviser at kunsten har oppnådd sitt mål. Det er kunstnerne selv som har funnet på dette primitive og geniale mottoet (alt etter som man ser det), og som har eiendomsretten til det. Anmelderne og intelligensiaen har slukt det rått. Men det blir altfor lettvint å unnslippe en viktig diskusjon med slike enfoldigheter. Uansett er det tøv. I et kunstmarked der slike lover gjelder, orker ikke folk å engasjere seg. I stedet distanserer vi oss.

Uansett hva vi sier, blir vi møtt med enten a) kunst skal provosere, eller b) dette forstår du ikke. Da vender vi «kunsten» ryggen, og dermed forstummer kritikken. Det nytter jo ikke å protestere likevel. Nihilisme og likegyldighet overtar.
Intelligensiaen applauderer den nye kunsten, og mediene favoriserer den. Det tragiske resultatet er at ingen utenfor denne kretsen bryr seg. Samtidskunsten er for de få: en særlig forstandig elite. Og det offentlige – både stat og kommuner – finansierer og applauderer noe de ikke forstår.

Det er dog folkets penger som brukes, men folkets ønsker, prioriteringer og behov er ignorert. Myndigheter og medier har latt seg lure av kunstnernes påstand om at det kun er dem som kan skille kunst fra ikke-kunst og godt fra dårlig. Den første distinksjonen er den viktigste, men blir ignorert. Det skyldes at bildende kunst i våre dager kan defineres slik: Enhver gjenstand, bearbeidet eller ikke, som er utstilt i et dertil egnet lokale. Dermed er kunstbegrepet lagt dødt.

Les også: Etterlyst: Kunsthistorikere i offentligheten

En nedlatende holdning

Når alt er kunst, er ingenting kunst. Kunsthistorikerne, med sin rike ballast fra studiet av klassisk kunst, har abdisert som rettledere i kaoset.

Å skille godt fra dårlig er en subjektiv øvelse. Kvalitetsbegrepet er avhengig av betrakterens ståsted og mange individuelle faktorer og følelser. Men å legge et slikt perspektiv på bedømmelsen blir møtt med hånlatter fra mange kunstnere i dag.

Det blir jo det samme som at det foraktede «smak og behag» hos allmuen skal avgjøre hva som er bra eller dårlig. Arrogante kunstnere hevder at kvalitet i bildekunsten er et objektivt begrep, og at det bare er de som kan avgjøre det. Denne nedlatende holdningen lever godt på statlig speed.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner