Den bevisstløse frasen «det er ytringsfrihet, men…» kjenner vi til det kjedsommelige fra den generelle samfunnsdebatten. Nå får den sitt helt eget vitenskapelige motstykke, som lyder: «Selv om akademisk frihet er grunnleggende, er den ikke grenseløs».
Setningen er introduksjonen til lederartikkelen i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior, som kunngjør et nytt sett med etiske regler for studiene og forskningen tidsskriftet skal trykke. Og dette er regler som burde få mange forskere til å miste pipetten.
Hovedpoenget er at vitenskapelige funn nå kan avvises eller sensureres under antagelsen om at de kan fornærme noen. Kort sagt en klausul for å unngå krenkelse.
Les også: Subjekt mener: Jonas Gahr Støre bør ikke gå i Donald Trumps fotspor
Politisering kamuflert som omsorg
Spesifikt utvider tidsskriftet hensynene som allerede eksisterer for personer som deltar i vitenskapelige studier, til å også omfatte personer som ikke gjør det. I dag sørger allerede etiske komiteer for at forskningsprosjekter ikke skader deltakerne.
Men med de nye retningslinjene kan redaktører avvise, korrigere eller trekke tilbake manuskripter dersom de mener de påfører enkeltpersoner eller grupper «indirekte» skade. Hvis forskningen for eksempel «stigmatiserer» eller er «rasistisk, sexistisk, anti-funksjonshemming eller homofob».
Det som fremstår som omsorg, er egentlig en grundig politisering av et ellers vitenskapelig tidsskrift. Som vi vet fra samfunnsdebatten, er begrepet rasisme alene svært avhengig av øynene som ser.
Les også: Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?
Ikke lenger vitenskap
Regelsettet med de vage formuleringene om «verdighet», «privilegerte perspektiver» og «kulturelle forutsetninger» er elastisk i metermål. Og det hjelper ikke at de lover å «anvende denne veiledningen nøye og omtenksomt, konsultere etiske eksperter og interessegrupper der det er nødvendig». For hvordan velger du dine etiske eksperter, for ikke å snakke om relevante interessegrupper? Hvilke perspektiver vil privilegere?
Alle slags aktivister er velkomne til å rope og skrike mot både forskere og deres funn, men de har ingenting å gjøre i selve den vitenskapelige prosessen. Da er det ikke lenger vitenskapelig. Å skape ny forståelse og innsikt krever at alle tenkelige studier kan kastes på bordet, og resultatene diskuteres ut fra deres kvalitet.
I generasjoner har tidsskriftet Nature vært ansett som toppen av kvalitet. Avleggeren Nature Human Behavior ble opprettet for å publisere studier av menneskelig psykologi og atferd. Det er ikke bare uvitenskapelig å la spesielt utvalgte gruppers skiftende følelse av fornærmelse påvirke hva slags kunnskap vi får tilgang til. Det er i seg selv verdig både psykologisk og sosiologisk undersøkelse.
Teksten ble først publisert i Weekendavisen.
