Hjemme hos: Øyunn Iversen

Søkte skogens ro på Siggerud

Øyunn Iversen viser gladelig frem sitt eget hjem i skogen på Siggerud. Eiendommen har egen sauna. (Foto: Ole Erik Løvold.)
Øyunn Iversen viser gladelig frem sitt eget hjem i skogen på Siggerud. Eiendommen har egen sauna. (Foto: Ole Erik Løvold.)
Etter flere år forlot Øyunn Iversen sin lille byleilighet, til fordel for gress, trær og sjøutsikt: – Da forsvant også angsten, sier hun.
Saken er Gallerist og gründer Øyunn Iversen viser frem sitt originale hjem.

Forbi den store gulslitte vintagebussen og ned en halvbratt og opptråkket sti, åpner skogen seg for det røde huset med de store glassvinduene. Luften lukter høst og fersk bakst, og vi er på besøk hos den unge galleristen og gründeren Øyunn Iversen på Siggerud.

– Stig på, dere har kommet på den fineste tiden av året, sier Øyunn.

Innsiden av huset rommer mye personlighet. Naturlig lys smyger seg inn fra alle kanter, og fargerike gjenstander fra eksotiske reiser fyller hjemmet med sjel.

– Det må kanskje være arkitekttegnet, sier hun spørrende. Det er uvisst.

Annonse

Øyunn byr oss på hjemmelaget pizza, kanelboller med melis og både kaffe og te. Det hjemmekoselige og sjelfulle huset speiler den vennlige personligheten hennes.

– Stig på, dere har kommet på den fineste tiden av året, sier Øyunn. (Foto: Ole Erik Løvold.)

Fant granat

Det var en vanlig dag, og Øyunn skulle rydde i boden. Det var mye rydding som måtte gjøres da hun tok over huset. Plutselig oppdaget hun en håndgranat i boden.

– Jeg fikk panikk, og la den i en bøtte med kaldt vann. Politiet måtte komme og hente den.

Det hele gikk bra, men Øyunn ble nysgjerrig på hvordan granaten hadde endt opp i boden hennes.

Så hun begynte å grave.

– Etter litt detektivarbeid fant vi ut at det var et tidligere medlem av motorsykkelklubben Hells Angels som bodde her. Han ble arrestert, og huset tvangssolgt. Derfor hadde mange av tingene hans blitt liggende igjen. Tidligere talsmann for den danske motorsykkelklubben, kjent som Jønke, bekreftet teorien, sier Øyunn.

Derfor oppkalte hun stedet etter ham, og døpte det til Jønkerud.

Øyunn viser frem et sverd hun skaffet på en av sine mange verdensomspennende reiser: – Tenk at jeg fikk denne gjennom flyplassen, sier hun. (Foto: Ole Erik Løvold.)

Bærekraftsdame

Alle gjenstander i huset er enten funnet, kjøpt brukt eller arvet, forteller Øyunn. Det er også det meste annet i huset. Kjøkkenet fikk hun gratis på Finn, og møblene har hun arvet eller funnet på søppeldynger.

– Jeg er en sånn bærekraftsdame, så jeg kjøper ikke nye ting, sier hun bestemt.

Hun trekker pusten og fortsetter:

– Vi har alt for mye i verden, så hvorfor skal jeg kjøpe nytt når jeg kan finne det brukt? Det er mye bedre for kretsløpet og bærekraftig for planeten. Se på den der for eksempel, den fant jeg i en container på Nordstrand, sier hun og peker på en vintage trekiste.

– Tenk at noen skulle kaste den.

Maten har hun også funnet gratis. Såkalt dumpster diving går ut på å lete etter matprodukter i dagligvarenes søppelkasser. Det er nemlig mye av det som kastes som fortsatt er helt fint og spiselig.

– Jeg har funnet entrecôte og skinke som er helt fin. Etter at jeg begynte med det så har jeg sluttet å være vegetarianer. Det er bedre å spise kjøttet enn at det ligger uåpnet i en søppelkasse, sier Øyunn.

Det store skapet er Øyunns mest dyrebare eiendel. (Foto: Ole Erik Løvold.)

Dyrebart

Inntil en vegg står det et storslått skap i ubehandlet furu. Dekorert med vakre utskjæringer og detaljer. Det lyse treverket blender inn i hyttestilen som er gjennomgående i trehuset. På toppen av skapet, omgitt av grønne planter, står en porselentiger iført soldathatt og gaper.

– Den synger julesanger, sier Øyunn, og ler.

Skapet har hun arvet av besteforeldrene sine. Det samme med stolene vi sitter i.

– Dette er det vakreste man kan få tak i av norsk håndverk. Det er det mest dyrebare jeg eier, både i form av pris og affeksjonsverdi, sier hun.

Hun behandler eiendelene forsiktig med kjærlighet, men det hender at gjester søler eller ødelegger noe under festlige lag.

– Det er kjipt der og da, men det er tross alt bare ting. Ting er ment til å brukes og ødelegges, sånn er livet, sier hun.

Selv om hun omtaler seg selv som en skrotnisse, har hun et dypt personlig forhold til tingene sine, og verdsetter dem høyt. De er tross alt samlet fra rundt omkring i verden, og har alle en interessant historie bak seg.

Fargerik kunst i et fargerikt hjem. (Foto: Ole Erik Løvold.)

Eget galleri

Kunst pryder veggene i huset. Stilarter blandes i det som utgjør en maksimalistisk stil. Ekspresjonistiske og fargerike malerier går igjen.

Øyunn driver kunstgalleriet Kladden på Galgeberg i Oslo.

– Mange av verkene er fra utstillinger på galleriet mitt. Dere ser at det henger et Alfred Brekke der. Han hadde atelier hos meg for noen år siden. Jeg pleier å beholde minst ett verk fra hver utstilling, sier Øyunn stolt.

Hun fortsetter:

– Jeg har også et glassverk fra monsterserien til Ida Siebke. Hun har nå blitt kjøpt opp av Nasjonalmuseet.

På en vegg henger det en serie med svart-hvitt malerier. Portretter av mennesker fra en annen verdensdel.

– Det er kunst som jeg har arvet av besteforeldrene mine. Disse verkene er fra Tanzania, hvor de var på besøk hos et familiemedlem som jobbet med bistand der, sier Øyunn.

– Hva betyr kunsten for deg?

– Kunsten er grunnen til at man er menneske. Det er som Kant sier, man opplever et samspill mellom seg selv og det man står overfor. Det vekker så mye følelser. Jeg elsker å omgi meg med kunst, det betyr veldig mye, sier Øyunn.

På en vegg henger det en serie med svart-hvitt malerier. Portretter av mennesker fra en annen verdensdel. (Foto: Ole Erik Løvold.)

Skogsfester og sauna

I tillegg til å drive et galleri, er Øyunn gründer av konseptet Morning Beat: rusfritt morgenrave. Det er muligens inspirert av egne fester i skogshjemmet hennes.

– Vi har hatt midsommerfester og bursdagsfester her. Jeg inviterte hundre mennesker en gang, og mange overnattet. Det er fantastisk å kunne holde fester her, sier hun.

Etter en lang kveld, eller et dykk i sjøen, kan man samles i saunaen.

– Det var et spontankjøp, men jeg angrer ikke.

Til sammen brukte de to dager på å sette sammen saunaen, som egentlig bare skulle ta fire timer.

– Det hever nivået ganske mye når vi har fest, sier Øyunn.

Det skulle egentlig bare ta fire timer, men Øyunn Iversen og hjelperne brukte to hele dager på å sette sammen saunen. (Foto: Ole Erik Løvold.)

Mektige naturopplevelser

En av fordelene med å bo i skogen, er at man alltid er nær de vakre naturopplevelsene, forteller Øyunn.

– På vinteren blir sjøen her omgjort til skøytebane, og jeg har drevet med kunstløp. En gang var det nordlys her, og jeg skøytet nedover sjøen alene rundt midnatt. Det var magisk.

Her har hun stillhet og ro. Fred. Fritatt fra all støyen som synger i byen.

Denne artikkelen er sponset av Hedvig innboforsikring. Skadebehandling hos Hedvig er så enkelt som det burde være. Spill inn en talemelding i appen og få hjelp på sekunder og penger i løpet av minutter. Få et personlig prisforslag med 20 prosent Subjekt-rabatt på hedvig.com.

Les også: Fra Kongsberg til Sofienberg

Les også: – Dere må se «the toilet gallery»

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar