Kan vi uvaksinerte frikjennes nå?

Det er til og med blitt tyst fra de hissigste kommentatorene og politikerne. Hvorfor er de ikke like opprørte over at vaksinene viste seg å ha dårlig effekt, som de var over at noen takket nei til den, spør redaktør i Hemali.no, Julia Schreiner Benito.
Det er til og med blitt tyst fra de hissigste kommentatorene og politikerne. Hvorfor er de ikke like opprørte over at vaksinene viste seg å ha dårlig effekt, som de var over at noen takket nei til den, spør redaktør i Hemali.no, Julia Schreiner Benito.
Hvem skulle de skyldt på nå, dersom tallene på døde fortsatt hadde vært forsidenyheter? Sannelig ble det stille når uvaksinerte ikke lenger kan tas, skriver Julia Schreiner Benito.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Julia Schreiner Benito, redaktør i Hemali.no – Helse, mat og livsstil, skriver om heksejakten på de uvaksinerte under koronaen, og tiden etterpå.

Det er ikke synd på meg, immunforsvaret funker fint. Men noen innrømmelser fra journalister, helsetopper og venner som ikke lenger er venner hadde vært rimelig. Kan jeg be om et unnskyld? Nå som vi for lengst vet at vaksinen gir en absolutt risikoreduksjon på 0,84 prosent? Nå som vi vet at mRNA-vaksinen i seg selv ikke beskytter mot smitteoverføring?

Pfizer la aldri skjul på at deres vaksine ikke ble testet for hvorvidt den beskytter mot smitte. Likevel omtalte Erna Solberg vaksinering som en «borgerplikt». Onsdag 20. oktober gjestet den britiske, prisbelønnede kardiologen Aseem Malhotra parlamentet der han ba om stans av mRNA-vaksineringen fordi rapportene om bivirkninger er rekordmange.

Kan jeg nå håpe på et unnskyld fra redaktører, journalister, helsetopper og venner som forsvant?

Hundsingen av de uvaksinerte

Et åpent demokrati gir individet valgfrihet ved medisinsk behandling. Et åpent demokrati gir rom for debatt, også når det brenner. Og når ilden har lagt seg, skal vi i tillegg nyansere, erkjenne, innrømme og unnskylde. Ikke at ilden har lagt seg, men det formidler ikke media nå. Trenden med å fôre oss med daglige smitte- og dødstall er over, til tross for rekordmange med covid-19 i våres, og nå med overdødelighet. Hvem skulle makten og media skyldt på nå dersom slike tall ble problematisert? Sannelig ble det stille nå når vi uvaksinerte ikke lenger kan tas.

Annonse

Tyst er det til og med fra de hissigste kommentatorene, redaktørene og politikerne. Hvorfor er de ikke like opprørte over at vaksinene viste seg å ha dårlig effekt, som de var over at noen takket nei til den? La meg minne om noen onde ord som falt, for mange later til å ha glemt. Redaktørene ga rikelig spalteplass til meninger og «fakta» da vi uvaksinerte skulle hundses. Om at vi burde segregeres, nektes helsehjelp, miste jobben, skammes, utstøtes og feire julen alene. Mange mistet venner, noen mistet jobben, og mange satt alene julen 2021.

Anne Grenersen, Avisa Nordland 16.12. 2021: «Uvaksinerte har tatt sitt valg. Det får de leve med. Eller i verste fall dø av.» Videre: «Der andre land innfører tvangsvaksinering av befolkningen, kommer norske myndigheter med en høflig henstilling. Den tiden må være over nå. De uvaksinerte har blitt en pest og en plage for resten av samfunnet.»

Aftenpostens Joacim Lund 14.12. 2021: «Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg. Kapasiteten styrer tiltakene. Og nå er intensivavdelingene fulle av uvaksinerte.»

Forfatter Carsten Jensen, Aftenposten 15.12. 2021: «Det som er frihet for vaksinemotstanderne er ufrihet for oss». Videre: «Mutasjoner oppstår der hvor ansvarsløsheten hersker.»

Oppland Arbeiderblad 13.12. 2021: «Det kommer en dag da vi må velge. De uvaksinerte bør ikke stå først i køa».

16.12.2021 ga NRK plass til klinikksjef Per Urdahl som «ville vært veldig skeptisk til å slippe inn uvaksinerte i et familieselskap nå.» Budskapet fikk klinikksjefen også forfekte i Dagsrevyen samme kveld.

Skjalg Fjellheim i Nettavisen 15.12. 2021: «Noen setter egen frihet først. Det fører til mer ufrihet for alle andre.» Videre: «Spørsmålet er også om vi som samfunn har blitt misforstått liberale når Norge ikke bruker smittevernloven til å pålegge alle å vaksinere seg mot farlige smittsomme sykdommer.»

Morten Kinander, VG 15.12. 2021: «Vi blir holdt som gisler av en minoritet». Videre skrev professoren: «Er det mulig å begrunne forskjellsbehandling av de vaksinerte og de uvaksinerte? Ja. Burde vi ta i bruk hardere virkemidler overfor uvaksinerte? Absolutt. Er dette i tråd med rettsstaten? Selvfølgelig.» Kinander ville også ha lønnstrekk for uvaksinerte, bøter til arbeidsgivere som lar dem komme på jobb, og nekte dem å levere i barnehagen. Til sist ville han gjøre alle forslagene overflødig ved å ha portforbud for uvaksinerte, og ville ha seg frabedt å bli kalt fascist av den grunn.

Ingeborg Senneset i A-magasinet 13.5. 2021: «Vaksinemotstand ligner mindre og mindre på en retning og mer og mer på en religion.»

Les også: Uro i Bent Høies tid

Frykt og vitenskap

Moralistene skyldte ikke på fryktpropaganda. Ikke på et forsømt helsevesen. Ikke på helsebyråkratene som ukritisk kjøpte pressemeldingene fra vaksineprodusentene. Ikke på at FHI selektivt presenterte sine grafer for forekomsten av uvaksinerte og vaksinerte innleggelser. Ikke på andre luftveissykdommer, som utgjør storparten av innleggelser i denne kategorien. Moralistene skyldte bare på oss uvaksinerte.

«Vitenskap er det beste når vi skal ta smittevernhensyn og andre valg som krever mye mer enn magefølelse, ideologi eller politisk ståsted», skrev Senneset i nevnte artikkel i A-magasinet. Det var nettopp vitenskap som manglet da vi stengte ned og massevaksinerte med et hasteutviklet produkt.

Professor i medisin ved UiO, Mette Kalager, var blant dem som påpekte at vi manglet kunnskap om effekten av nedstengning og tiltak. Ennå er ikke de svarene skrevet. Derfor bør vi tøyle skrytet om at Norge klarte seg så fint gjennom pandemien. For tilbake står vi som et splittet folk med bivirkninger.

Jeg savner redaktører, journalister og helsetopper som erkjenner sin del av ansvaret. Kan vi uvaksinerte be om et unnskyld nå? Kan vi frikjennes?

Les også: Jeg sitter i Facebooks fengsel. Det er min egen skyld

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen