Trenger vi en ny kulturpris i Norge? Ja, fordi den klassiske kulturen overses

Vi har blant verdens beste utøvere på mange felt: et ballettkompani som nyter internasjonal anerkjennelse, nordmenn som synger på festspillene i Bayreuth, samt store billedkunstnere og filmskapere. Paradokset er at den gjengse nordmann ikke kjenner så godt til dem, skriver Anna Molberg. (Foto: Operaen.)
Vi har blant verdens beste utøvere på mange felt: et ballettkompani som nyter internasjonal anerkjennelse, nordmenn som synger på festspillene i Bayreuth, samt store billedkunstnere og filmskapere. Paradokset er at den gjengse nordmann ikke kjenner så godt til dem, skriver Anna Molberg. (Foto: Operaen.)
Det deles sjeldent ut priser til klassiske arkitekter, malere, billedhuggere og komponister. Slike aktører blir oftere motarbeidet enn anerkjent, skriver Anna Molberg, styreleder i Ny norsk kulturpris.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Det lanseres en ny kulturpris for å hedre klassisk kultur i Norge.

Vi har mange flotte kulturprisutdelinger i Norge, men de er bransjespesifikke og fragmenterte. Vi mener det er rom for en ny kulturpris der vi samler alle de klassiske og tradisjonelle aktørene i alle tenkelige grener, under ett.

Dette er en pris som skal fremme den klassiske kulturen og de menneskene som bruker tid og evner til å skape, gjenskape, tolke og videreformidle den tidløse og universelle kunsten. Vi mener aktørene som opererer innenfor dette feltet i Norge, fortjener mer oppmerksomhet. De aktørene som arbeider innenfor denne rammen, kjennetegnes ofte av talent og en enorm mengde innsats – og av og til direkte motarbeidelse.

Det deles sjeldent ut priser til klassiske arkitekter, malere, billedhuggere, og komponister. Det er i beste fall sjeldent at aktører i dette segmentet får anerkjennelse.

Tradisjon over ego

Det finnes trolig et paradoks vi ser rundt den klassiske kunsten i Norge: Vi har blant verdens beste utøvere på mange felt: et ballettkompani som nyter internasjonal anerkjennelse, nordmenn som synger på festspillene i Bayreuth, billedkunstnere som markerer seg stort, kjente filmskapere og talentfulle instrumentalister som har blitt til store enkeltutøvere.

Annonse

Paradokset er at den gjengse nordmann ikke kjenner så godt til dem. Det som derimot har fått mye oppmerksomhet i den norske kulturdebatten, er statlige pengebeløp som gis til enkelte aktører.

Vi har trolig mindre av den ideologiske debatten rundt kunst og kultur. Samtidig har vi mindre aversjon – ingen blir provosert eller skremt av greske søyler i Norge. Men kanskje blir vi litt skremt av det ekstraordinære, vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det her i landet.

Kulturen må i sum ikke bli for abstrakt. Den må være noe felles vi kan identifisere oss med som går på tvers av politiske skillelinjer enten du er konservativ, sosialist, liberal eller apolitisk. Derfor må vi ta vare på den universelle og tidløse kunsten som vi alle kan relatere oss til.

Vi tror dette aldri har vært viktigere når det som gjerne kjennetegner samfunnet vårt i dag er dyrkelse av det individuelle og mye identitetspolitikk. Vi må derfor løfte frem de som bruker tiden og evnene sine på å holde den klassiske kulturarven i hevd, de som setter tradisjon over ego. For de har et viktig samfunnsoppdrag: de kan faktisk forene oss på flere områder.

Les også: Kulturministeren fordømmer kunstvandalisme: – Uakseptabel aksjonsform

Talenter over hele Norge

Innflytelsen kulturen kan ha, er også ganske fantastisk. Den kan være mye mer virkningsfull enn et politisk vedtak eller en kulturstrategi laget av en byråkrat. Henrik Ibsen tegnet opp ulike samfunnsmessige problemstillinger gjennom sitt forfatterskap. Problemstillinger vi debatterer den dag i dag. Arkitekturopprøret er et annet og nyere eksempel på at kultur kan endre holdninger og flytte massene: nå debatterer jo folk i Norge og Sverige plutselig arkitektur!

Ny norsk kulturpris blir en årlig prisutdeling som skal hedre talentene og fremme den klassiske kunsten. Talentene innenfor klassisk kunst finnes i hele Norge, og det blir vår oppgave å finne dem og gi dem en ekstra plattform. Vi vil invitere til konserter og prisutdeling, og alle som finner glede i det tidløse, er hjertelig velkommen til å være med.

Styret i Ny norsk kulturpris består av Anna Molberg, Ole Kristian Limoseth, Karen-Marie Eikeland, Alexander Zlatanos Ibsen, Carl W. Korsnes og Petter Kirkeholmen.

Les også: Titusenvis vil se kunstner Ina Bache-Wiig jobbe

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar