Det var rystende og vondt å lese Sumaya Jirde Alis skildring av «møtet» med Atle Antonsen på byen. Ikke vanskelig å skjønne hvor sjokkerende, fortvilende og nedverdigende det må oppleves å bli satt – nærmest låst – i en slik situasjon. På et offentlig sted der man skal hygge seg. Med vitner som ikke tør reagere.
Antonsens uttalelse var klart rasistisk. En eventuell diskusjon om Antonsen virkelig «er» rasist eller ikke, har knapt teoretisk interesse, endrer ingenting ved situasjonen og opplevelsen til de som var der. Den verbale mobbingen var også ledsaget av fysisk truende atferd. Fra en svær mann, mot en liten kvinne.
I sum er det virkelig ille.
Ingen spøk
Etterspillet gjør ikke saken bedre. Antonsen brukte tre dager på å komme med en unnskyldning – for å være «tankeløs komidust» og sagt noe som kan ha endt opp med å såre henne. Det er en Valla-beklagelse. For lite, for sent, for halvhjertet. Hans nye og grundige unnskyldning på Facebook kom først når saken var blåst i media, og krisen måtte håndteres. Jeg ser at mange gir ham kred for å legge seg helt flat. Det er misforstått og ufortjent.
Antonsen beskriver atferden sin som «et slags forsøk på spøk» og «et ekstemt klønete forsøk på være morsom». Men forutsatt at Sumayas beskrivelse er riktig, lar det seg simpelthen ikke gjøre å tolke oppførselen slik.
Du setter ikke opp et foraktfullt ansikt, roper «Hold kjeft» flere ganger, griper fatt i armen, opptrer fysisk truende, og sier «Du er for mørkhudet til å være her», fordi du vil spøke. Du gjør det for å såre og skremme.
Fylla har ikke skylda
Antonsens andre unnskyldning er fylla. Han vil revurdere sitt forhold til alkohol og innser at han kommuniserer dårlig med folk under alkoholpåvirkning. Det er bra. Men i dette tilfelle har han kommunisert dårlig med folk også i edru tilstand. Det vitner om karakterbrist å ikke straks be om unnskyldning når man har utsatt noen for noe så grovt og vilt. Og fortsatt holder han fast ved «komidust»-forklaringen:
«Dette var ikke morsomt. Dette er ikke morsomt. Det kommer aldri til å bli det heller.»
Som om problemet var et mislykket forsøk på humor.
Ikke bare flaska som er problemet
Jeg kjenner ikke Antonsen godt personlig. Jeg synes han er en formidabel og særegen komiker. Han har vært hyggelig, fin og lun de gangene vi har møttes. For noen år siden hadde vi et positivt møte om gjesteopptreden på julekonserten til bandet mitt. Jeg er glad det ikke var i år.
Men jeg kjenner noen som har møtt Antonsen i fylla tidligere. Og om ikke Antonsen kjenner igjen seg selv slik han framsto på Bar Boca, så gjør disse personene det.
De er hverken mørke i huden eller kvinner. Men de forteller om en mann som helt uprovosert kan oppføre seg svært aggressivt og ubehagelig. Noen av disse episodene er beskrevet i media tidligere. Det er mange andre. Så Antonsen bør ikke bare revurdere sitt forhold til flaska. Han bør også ta et kurs i sinnemestring. Eller få hjelp til å håndtere sitt indre mørke.
I offentligheten og i jobbsammenheng har han en formidabel oppgave foran seg for å gjenreise tilliten, og få oss til å kunne le av seg igjen. Det vil ta tid, og han fortjener et lykke til på veien.
Les også: De beklagelige kommentarfeltrasistene
Flere bør øve på sinnemestring
Vi andre kan bare grue oss til den unngåelige politiseringen av Antonsen/Jirde Ali-gate. Noen vil bruke hendelsen til å gni inn bildet av Norge som et samfunn preget av rasisme. Andre har allerede funnet en ny anledning å gå løs på sin yndlings-hoggestabbe, Sumaya Jirde Ali.
En kjendis som selv er kjent for hensynsløs atferd, var raskt ut på Facebook for å si at Sumaya aldri skulle vært på bar, fordi hun som muslim ikke skal nyte alkohol!
Kanskje vi heller alle burde trene litt på sinnemestring før vi debatterer saken videre.
Les også: En hyggelig fyr som saboterte samfunnet
