NRK bidrar til økte fordommer mot oss krølltopper. Stikk i strid med intensjonen

Programleder Ida Yasin stopper en hånd fra å ta henne på håret. Fra episode tre, «Ikkje ta på håret mitt», kan man konkludere med at… man ikke skal ta på krøllete hår. Jeg er nesten helt enig! Det skriver Jack Chen. (Foto: Skjermbilde, NRK.)
Programleder Ida Yasin stopper en hånd fra å ta henne på håret. Fra episode tre, «Ikkje ta på håret mitt», kan man konkludere med at… man ikke skal ta på krøllete hår. Jeg er nesten helt enig! Det skriver Jack Chen. (Foto: Skjermbilde, NRK.)
NRKs serie om krøller får oss til å virke som en særskilt utsatt og hårsår folkegruppe. Vi er ikke det, skriver Jack Chen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er NRK-serien «Krøll» oppnår ikke helt det den prøver på, mener Jack Chen.

Nylig snublet jeg over NRK-serien «Krøll». Så gøy å se en serie om krøller, tenkte jeg, som jo har krøller selv!

Men med titler på episodene som «Hårskam», «Vekk med krøllene» og «Ikkje ta på håret mitt», begynner jeg å undre: hva er egentlig intensjonen med denne serien?

Er vi spesielle ofre?

I første episode får vi høre ulike personers erfaringer med sine krøller og afroer. Skam over håret sitt og å føle seg ulik fra andre er fellesnevnere. Jeg kan relatere! Å høre som tredjeklassing at mini-afroen min så ut som en kost, var ikke gøy. Jeg var og er en minoritet på grunn av håret mitt.

Men er ikke vi alle minoriteter på hver vår måte? Den uvanlige høye jenta eller lave gutten på trinnet fikk nok også høre stygge kommentarer, og følte også på utenforskap. I min erfaring var det blondinene og de med rødt hår som fikk svi mest.

Annonse

Ikke ta på håret mitt… noen gang?

Fra episode tre, «Ikkje ta på håret mitt», kan man konkludere med at… man ikke skal ta på krøllete hår. Jeg er nesten helt enig! Krøller burde komme med betegnelsen «Fragile, please handle with care!»

Men jeg er uenig i at man aldri bør tenke tanken om å røre håret mitt. Dette mener jeg er den implisitte beskjeden man får fra episoden. Et av sitatene fra episoden lyder: «Dei gongane eg sa nei (til at noen kunne ta på krøllene mine), oppstod det eit ubehag, som eg følte var min feil.»

Hvorfor skal man da spørre i det hele tatt, hvis man risikerer å skape ubehag for noen? Det minner litt om tankesettet rundt spørsmålet «Hvor kommer du fra?» Fordi krøllene mine skaper nysgjerrighet, på samme måte som etnisiteten min.

Men vet du hva som får meg til å føle meg mer utenfor i det norske samfunnet? At folk behandler meg som en stereotype ved å anta at jeg vil føle på ubehag om du spør om å røre mine krøller, eller om min etniske bakgrunn.

Kunne ikke NRK fremhevet en person som synes det er greit at folk rører krøllene deres til tider? Episoden skaper heller flere fordommer om mennesker med krøller på grunn av den ensidige vinklingen om krølleberøring.

Historisk kontekst eller offermentalitet?

I den samme episoden får vi høre at fenomenet med å ta på afrikansk hår og afro må sees på i en historisk sammenheng. Den britiske aktivisten Dr. Mena Fombo, hovedpersonen bak kampanjen «No, You cannot touch my hair», mener det kan knyttes til slavehandelen, og svarte menneskers erfaringer med rasisme i generasjoner.

Ja, det er mulig å trekke en sammenheng mellom slavehandel og utstilling av afrikanere i sirkus, til at noen tar på krøllene mine, men for meg er dette en pessimistisk måte å se det på. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvordan jeg vil oppfatte verden rundt meg: er alt ubehag jeg opplever, en konsekvens av historisk rasisme og undertrykkelse, eller er det bare hensynsløs atferd som kommer fra gode/nysgjerrige intensjoner? Jeg lar heller tvilen komme folk til gode.

Les også: Kondolerer med mannsdagen

NRK, vi er ikke spesielle

Når jeg ser tilbake, er det veldig lite forskjell i erfaringene mine med krøller, sammenlignet med de som er født med rødt hår, eller født usedvanlig høye eller lave. Vi får alle kommentarer, og har hatt problemer med lite tilpassede tjenester som uvitende frisører og korte flyseter.

Jeg tror at serien «Krøll» skaper flere skiller blant oss alle, ved å heve krøller opp til noe mer interessant/problematisk enn andre kroppslige forskjeller.

Nei, jeg føler meg mer inkludert i det store norske fellesskapet når jeg tenker at vi alle er like, i det at vi alle er individer med spesielle egenskaper, som bringer både godt og vondt.

Vi fortjener ikke noe ekstra skjermtid fremfor andre, kun på grunn av de stilige krøllene våre.

Les også: De beklagelige kommentarfeltrasistene

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar