NRK bidrar til økte fordommer mot oss krølltopper. Stikk i strid med intensjonen

Programleder Ida Yasin stopper en hånd fra å ta henne på håret. Fra episode tre, «Ikkje ta på håret mitt», kan man konkludere med at… man ikke skal ta på krøllete hår. Jeg er nesten helt enig! Det skriver Jack Chen. (Foto: Skjermbilde, NRK.)
Programleder Ida Yasin stopper en hånd fra å ta henne på håret. Fra episode tre, «Ikkje ta på håret mitt», kan man konkludere med at… man ikke skal ta på krøllete hår. Jeg er nesten helt enig! Det skriver Jack Chen. (Foto: Skjermbilde, NRK.)
NRKs serie om krøller får oss til å virke som en særskilt utsatt og hårsår folkegruppe. Vi er ikke det, skriver Jack Chen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er NRK-serien «Krøll» oppnår ikke helt det den prøver på, mener Jack Chen.

Nylig snublet jeg over NRK-serien «Krøll». Så gøy å se en serie om krøller, tenkte jeg, som jo har krøller selv!

Men med titler på episodene som «Hårskam», «Vekk med krøllene» og «Ikkje ta på håret mitt», begynner jeg å undre: hva er egentlig intensjonen med denne serien?

Er vi spesielle ofre?

I første episode får vi høre ulike personers erfaringer med sine krøller og afroer. Skam over håret sitt og å føle seg ulik fra andre er fellesnevnere. Jeg kan relatere! Å høre som tredjeklassing at mini-afroen min så ut som en kost, var ikke gøy. Jeg var og er en minoritet på grunn av håret mitt.

Men er ikke vi alle minoriteter på hver vår måte? Den uvanlige høye jenta eller lave gutten på trinnet fikk nok også høre stygge kommentarer, og følte også på utenforskap. I min erfaring var det blondinene og de med rødt hår som fikk svi mest.

Annonse

Ikke ta på håret mitt… noen gang?

Fra episode tre, «Ikkje ta på håret mitt», kan man konkludere med at… man ikke skal ta på krøllete hår. Jeg er nesten helt enig! Krøller burde komme med betegnelsen «Fragile, please handle with care!»

Men jeg er uenig i at man aldri bør tenke tanken om å røre håret mitt. Dette mener jeg er den implisitte beskjeden man får fra episoden. Et av sitatene fra episoden lyder: «Dei gongane eg sa nei (til at noen kunne ta på krøllene mine), oppstod det eit ubehag, som eg følte var min feil.»

Hvorfor skal man da spørre i det hele tatt, hvis man risikerer å skape ubehag for noen? Det minner litt om tankesettet rundt spørsmålet «Hvor kommer du fra?» Fordi krøllene mine skaper nysgjerrighet, på samme måte som etnisiteten min.

Men vet du hva som får meg til å føle meg mer utenfor i det norske samfunnet? At folk behandler meg som en stereotype ved å anta at jeg vil føle på ubehag om du spør om å røre mine krøller, eller om min etniske bakgrunn.

Kunne ikke NRK fremhevet en person som synes det er greit at folk rører krøllene deres til tider? Episoden skaper heller flere fordommer om mennesker med krøller på grunn av den ensidige vinklingen om krølleberøring.

Historisk kontekst eller offermentalitet?

I den samme episoden får vi høre at fenomenet med å ta på afrikansk hår og afro må sees på i en historisk sammenheng. Den britiske aktivisten Dr. Mena Fombo, hovedpersonen bak kampanjen «No, You cannot touch my hair», mener det kan knyttes til slavehandelen, og svarte menneskers erfaringer med rasisme i generasjoner.

Ja, det er mulig å trekke en sammenheng mellom slavehandel og utstilling av afrikanere i sirkus, til at noen tar på krøllene mine, men for meg er dette en pessimistisk måte å se det på. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvordan jeg vil oppfatte verden rundt meg: er alt ubehag jeg opplever, en konsekvens av historisk rasisme og undertrykkelse, eller er det bare hensynsløs atferd som kommer fra gode/nysgjerrige intensjoner? Jeg lar heller tvilen komme folk til gode.

Les også: Kondolerer med mannsdagen

NRK, vi er ikke spesielle

Når jeg ser tilbake, er det veldig lite forskjell i erfaringene mine med krøller, sammenlignet med de som er født med rødt hår, eller født usedvanlig høye eller lave. Vi får alle kommentarer, og har hatt problemer med lite tilpassede tjenester som uvitende frisører og korte flyseter.

Jeg tror at serien «Krøll» skaper flere skiller blant oss alle, ved å heve krøller opp til noe mer interessant/problematisk enn andre kroppslige forskjeller.

Nei, jeg føler meg mer inkludert i det store norske fellesskapet når jeg tenker at vi alle er like, i det at vi alle er individer med spesielle egenskaper, som bringer både godt og vondt.

Vi fortjener ikke noe ekstra skjermtid fremfor andre, kun på grunn av de stilige krøllene våre.

Les også: De beklagelige kommentarfeltrasistene

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner