Offentlig psykisk helsevern er en skandale

Kynismen som preger både samfunnet og terapirommet, demonstreres nærmest poetisk av at arbeidsplasser fulle av psykologer ikke evner å ta vare på sine ansattes velvære, skriver psykologstudent Adam Njå.
Kynismen som preger både samfunnet og terapirommet, demonstreres nærmest poetisk av at arbeidsplasser fulle av psykologer ikke evner å ta vare på sine ansattes velvære, skriver psykologstudent Adam Njå.
Psykologer må utvikle en tøffere faglig integritet, for jeg kan garantere at du ikke finner en eneste hjertekirurg som lar pasienten skrives ut før operasjonen er ferdig, skriver psykologstudent Adam Njå.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Psykologer og studenter varsler om kritikkverdige forhold i offentlig psykisk helsevern.

Jeg leste nettopp innlegget «Er jeg egentlig egnet som psykolog?» i Norsk psykologforenings tidsskrift, og må si at det er tragisk lesning. I innlegget beskriver Elisabeth Hooper Storeide modig arbeidshverdagen som psykolog i offentlig helsevesen.

Hun beskriver en taushetskultur med alt for stort fokus på produktivitetstall, på en måte som går utover både pasienter og behandlere, med det resultat at stadig flere psykologer forlater offentlig sektor.

Det er skandaløst at dette er tilstanden i offentlig helsevesen. Ikke bare er det skandaløst, men også dypt umoralsk. Denne typen produksjonsmentalitet tingliggjør menneskelige liv, og behandler dem som produkter heller enn subjekter.

Dette er tragisk, fordi jeg tror dagens høye frekvens av psykiske lidelser på mange måter forårsakes av den samme nyliberalistiske produksjonsmentaliteten som regjerer resten av samfunnet.

Annonse

Paret med den øvrige empiriske reduksjonismen har vi effektivt skapt et målingssamfunn som neglisjerer verdien av andre diskursformer (som moral, kunst og subjektivitet), til fordel for en naiv tro om at alt som ikke kan måles, ikke finnes.

Hva psykologi er til for

Dette er paradoksalt, fordi psykologien skal jo nettopp beskjeftige seg med subjekter; det er jo det psyke er.

Absurditeten av denne moderne kynismen demonstreres fint og poetisk av at arbeidsplasser fulle av psykologer ikke evner å ta vare på sine ansattes velvære. Psykologer er ofte overarbeidet, mikrostyrt og har meningsløse oppgaver, samt tvinges til å gjøre beslutninger som vi vet er dårlig for pasienten. Det er klart det ikke blir god terapi av slikt.

På samme måte er det også selvsagt at pasienter som ikke får tilstrekkelig behandling, kommer tilbake sykere. For ikke å snakke om pasienter som ikke får behandling, men bes vente til de blir litt sykere.

Jeg kan ikke unngå å se at dette er et system som ikke er holdbart over tid, som skaper mye unødvendig lidelse hos både pasienter og terapeuter. Det trengs omfattende endringer i systemet – ikke bare symptomlindring.

Les også: Ingen skal bli mobbet ut av skolen for å ha tilegnet seg kunnskap

Dette kan ikke aksepteres

For å oppnå endring trenger vi en bredere psykologisk diskurs. En som inkorporerer etiske, kritiske, eksistensielle og filosofiske perspektiver, slik at vi kan ta de mange grunnproblemene i vårt fag på alvor.

Vi trenger økt faglig autonomi og mindre ubrukelige dokumentasjonskrav. Vi må fokusere på den enkelte pasientens opplevelse og virkelighet, ikke kun systemets produksjonskrav om symptomlindring. Sist, men ikke minst må vi utvikle en tøffere faglig integritet, for jeg kan garantere at du ikke finner en eneste hjertekirurg som lar pasienten skrives ut før operasjonen er ferdig.

Jeg kan garantere at hvis det ikke gjennomføres endringer, kommer jeg definitivt aldri til å jobbe i offentlig helsevesen når jeg er ferdig på studiet.

Les også: Monarkiene begår en sakte selvmordsaksjon

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar