Annonse

Kongehusets dilemmaer

Monarkiene begår en sakte selvmordsaksjon

Publisert 28. november 2022

Har du opplysninger i saken? Tips oss

Prinsesse Märtha Louise annonserte nylig at hun ikke lenger vil representere det norske kongehuset offentlig. Med det kuttes nok et bånd mellom det norske monarkiet og deres historie.

Forsøket på å virke mer folkelige og moderne kan i verste fall gjøre Europas monarkier helt ubetydelige, skriver Anders T. Lothe.
Annonse

Det har utviklet seg en trend blant flere av Europas monarkier, som sannsynligvis får de adeliges forfedre til å snu seg i graven. Monarkiene, som en gang var det ultimate symbolet på makt, innflytelse og velstand, gjør nå sitt beste for å fremstå mindre overlegent og høytidelig.

En naturlig og korrekt utvikling, vil nok mange hevde. Men ved å distansere seg lengre og lengre bort fra sin historiske legitimitet risikerer monarkiene å ta nok et skritt inn i det som sannsynligvis blir deres undergang: ubetydeligheten.

Monarkiene siste kapittel?

Tatt monarkienes lange historie i betraktning er det nesten utrolig hvor raskt majoriteten av verdens land har gått over til andre styreformer. Ved starten av første verdenskrig var det kun tre republikker i Europa. I dag er det 23 republikker, og bare 12 gjenværende monarkier. Dette er også monarkier som knapt har smuler igjen av sin tidligere makt og innflytelse.

Monarkiets rolle, spesielt etter andre verdenskrig, var i stor grad knyttet til ideen om det nasjonale kollektiv. Slik var det i Norge, Storbritannia, Danmark, Belgia og Nederland, hvor monarkene hadde symbolisert motstandskamp og felleskap. Respekten kongehusene nøt, var nesten urokkelig, og nærmest ingen kunne hevde at monarkiene ikke evnet å samle befolkningen.

Det er i stor grad denne funksjonen som førte monarkiene gjennom etterkrigstiden. Flere anså de kongelige som ypperlige rollemodeller, og de ble betraktet som individer hevet over politiske debatter, som representanter for stabilitet, trygghet og tradisjon. Uten denne koblingen til nettopp stabilitet, tradisjon og historie, må man kunne spørre om ikke monarkiet som styreform ikke lenger er stabilt. Det er da ironisk at kongehusene frivillig kutter alle disse båndene til sin egen fortid.

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om