Med kunstig intelligens (KI) har nå mediehus begynt å ta i bruk KI-genererte bilder fremfor å bruke ekte åndsverk fra fotografer, illustratører og andre kreatører, når de skal fylle sidene med bilder og illustrasjoner.
Med ny teknologi kan hvem som helst, bare med et tastetrykk, lage en illustrasjon eller et fotorealistisk bilde for å illustrere et tema, en person eller hva enn det måtte være. Magasinet Cosmopolitan publiserte tidligere i år verdens første KI-genererte førsteside på sitt magasin. De brukte programvaren DALL-E 2, et veldig lett verktøy å bruke for absolutt alle. Man skriver bare inn i et tekstfelt nøyaktig det man ønsker å poengtere eller illustrere, og programvaren lager et bilde basert på dette.
Hvis man skriver inn følgende tekst: «A hot model, walking on a catwalk with Gucci clothes on, in style of a VOGUE front cover» så vil man få generert dette bildet:
DALL-E startet opp i 2021, og har allerede utviklet seg til å bli veldig lett å bruke til å skape høykvalitetsbilder. Den kunstige intelligensen oppnår på tre sekunder en kvalitet som illustratører og AD-er (art director) hadde brukt både lange kreative prosesser og penselstrøk for å kunne lage. En del kreatører har tatt i bruk slike verktøy til sin fordel for å ta oppdrag, men når man ser at oppdragsgiverne selv begynner å ta i bruk slik teknologi, hva fører dette til?
Som vi vet, er pressen mer utsatt for konkurranse enn noen gang tidligere. Frafall av lesere, lyttere og seere fører blant annet til kutt i årsverk, bredere flater og mindre innhold. Man kan tenke seg at den nye måten å generere bilder på er fristende for de som jobber med økonomistyring i mediebedrifter. Hvorfor skal man betale en illustratør dyre honorarer når Kristine på desken som aldri har tegnet før, kan gjøre den samme jobben på nøyaktig tre sekunder?
I dag er det et minefelt av lover og retningslinjer for kommersiell bruk av slike bilder, og debatten er pågående for hvem som er rettmessig eier av åndsverket. Er det programvareutviklerne, hun som skriver inn teksten, KI-en selv, eller mediehuset som publiserer?
Myndighetene har en stor og viktig oppgave framfor seg for å styre utviklingen av dette. Om mediehusene selv får opphavsrett, kan det i verste fall bety døden for norske illustratører og andre kreatører.
Hvem eier bildet?
Et annet viktig tema er hvordan KI-bilder er laget. Bildene er direkte inspirert av ekte åndsverk fra ekte personer. Programvaren saumfarer internett i sin søken etter å finne referanser som ligner på det du ønsker å skape. Hvis du søker på «a red apple, in the style of Edvard Munch», er det rettmessig å tro at Edvard Munch sin intellektuelle eiendom vil være en viktig kilde til bildet KI-en lager til deg.
Man kan diskutere denne problematikken opp og ned i mente, og uten å konkludere med noe her kan en tenke at blokkjedeteknologi kan spille en rolle for å bidra til at de ekte, menneskelige kreatørene som mater KI-en med inspirasjon og referanser, kan få sin del av kaken.
«Det som DALL- E 2, Mid Journey og lignende programvarer kan gjøre, er noe som inntil nå har vært noe man ikke trodde at kunstig intelligens kunne gjøre,» sier designeren Amol Kamath i et intervju med CTV news. Videre sier Kamath at man har trodd at kreative hjerneprosesser ikke kan la seg automatisere, men at ting ser annerledes ut nå.
Det skal sies at KI-genererte bilder blir til gjennom en prosess som ikke er lik en menneskelig prosess, og man kan argumentere for at KI aldri vil kunne ta estetiske utrykk et skritt videre, men snarere etterligne det som allerede finnes. Men for det blotte øye kan det være vanskelig å se om det er en datamaskin eller en mann i 50-årene som har laget bildet som er på trykk i avisen.
Les også: Kunstig intelligens inntar arkitekturen i full fart. På godt og vondt
AI fremfor Getty Images
Charlie Wartel fra nettstedet Galaxy Brain valgte å bruke et KI-generert bilde for å illustrere sin artikkel i sitt nyhetsbrev, fremfor å bruke et foto eller en illustrasjon fra bildebanken Getty Images som han vanligvis ville brukt.
Dette valget fikk ham til å gå viralt i sosiale medier, men på den dårlige måten. Han ble digitalt sparket ned og hatet, og kort tid etterpå skrev han et innlegg om sine erfaringer. All responsen han fikk for å bruke et KI-generert bilde, er et klart eksempel på hvor mye «ekte håndverk» betyr for folk, og hvor bekymret en del av befolkningen er for denne utviklingen.
Lenge leve kreatører og pennestrøk!
Les også: Denne svindleren representerer ikke først og fremst krypto-miljøet, men USAs politiske elite
