Det nye opptakssystemet til høgare utdanning fratar elevar moglegheit for ei ny sjanse

Det norske elevar ikkje treng, er meir karakterpress og prestasjonspress. Det må Ola Borten Moe og regjeringa høyre på, skriv leder i Rogaland KRFU, Lars Ramsli Søyland. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Det norske elevar ikkje treng, er meir karakterpress og prestasjonspress. Det må Ola Borten Moe og regjeringa høyre på, skriv leder i Rogaland KRFU, Lars Ramsli Søyland. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Det legges opp til eit system der elevane får utruleg begrensa moglegheit til å rette opp feil frå vidaregåande, skriv leder i Rogaland KRFU, Lars Ramsli Søyland.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Det er lagt fram eit forslag om endringar i systemet for opptak til høgare utdanning.

Eit utval sett ned av regjeringa og utdanningsdepartementet har nyleg kome med eit forslag til ei rekke endringar i opptakssystemet til høgare utdanning. Å sjå på opptakssystemet er spanande, og ein skal vere positiv til å forandre systemet me har i dag til det betre, men det forslaget som no legges fram, er bekymringsverdig. Det legges opp til eit system der elevane får utruleg begrensa moglegheit for ei ny sjanse!

Forslaget Aasen-utvalet la fram 1. desember, inneheld ei rekke endringar. Noko av det som fjernes er: tilleggspoeng fra folkehøgskular og fyrstegongstjeneste, alderspoeng, og at fag ein har tatt opp og forbedra etter vidaregåande, skal telle på opptaket. Desse moglegheitane til å forbetre sjansane sine skal erstattast med ei smal opptaksprøve.

Dårleg løysing

Dagens system legg opp til opptak i to kvoter som er fordelt 50/50. Fyrstegongsopptak og ordinært opptak. Det vil sei at for halvparten av elevane som blir tatt opp, er vitnemålet frå vidaregåande, samt realfagspoeng, det einaste som blir vektlagt. For den andre halvparten som ikkje kjem inn med vitnemålet frå vidaregående, blir tilleggspoeng og alderspoeng også vektlagt. Utvalet foreslår å forandre kvotene til ei 80/20 fordeling, noko som gjer marginen for å gjere feil i vidaregåande utruleg liten.

Dei av dei 20 prosent som tas opp i det nye «ordinær opptaket», vil nå måtte gå gjennom ei opptaksprøve. Sverige har ein tilsvarande modell som minister for høgare utdanning, Ola Borten Moe (SP), ofte visar til. Det han ikkje nevner, er at svenske elevar generelt sett er svært negative til desse opptaksprøvane. Dei blir kritisert for å vere ein altfor simpel og begrensa måte å vise alt man kan, og kvifor ein fortjener ei studieplass.

Annonse

Alle dei norske elevane som i dag gruer seg til muntlig eksamen av akkurat dei same grunnane, har fått noko heilt nytt og mykje meir alvorleg å bekymre seg over.

Les også: Vi beklager at vi har brukt kunstig intelligens til å skrive denne artikkelen

Karakterpress

Desse endringane vil føre til eit endå sterkare karakterpress på elevar som allereie slit med ein pressa og stressande skulekverdag. Kvart avgangsfag vil vere eit spørsmål om «vere eller ikkje vere» for elevanes framtid.

Dagens system har sine svakheiter, men det mange kan lene seg på, er at det aldri blir brent nokre bruer. Det blir det med det nye forslaget. Mange elevar opplev å komme ut av vidaregåande med for dårlige karakterar, spesielt frå fyrste klasse. Derfor vel mange å ta opp fag, og samle tillegspoeng for å komme inn på draumestudiet.

Med dette forslaget vil dei møte skyhøg konkurranse, og dei er nødt til å prestere på ei enkelt prøve for å kome inn. Om dei ikkje består prøva, blir dei nødt til å skrinlegge draumane sine.

Er det ein ting som er viktig for å få kompetente folk ut i arbeidslivet, er det at folk får utdanne seg innenfor det dei brenn for. For at det skal vere mogleg, må me legge til rette for at elevar kan få ei ny sjanse til å jobbe hardt og oppnå draumane sine.

Det norske elevar ikkje treng, er meir karakterpress og prestasjonspress. Det må Ola Borten Moe og regjeringa høyre på!

Les også: Frem med kosteskaftet, NRK. På tide å feie for egen dør

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar