Gjem telefonen,
mitt liv renner bort
Jeg taster og blar,
får jeg noenting gjort?
Jeg er som en hund
etter hjerter og klikk,
men alt hva jeg trenger
er vennlige blikk
berøring og smil
og en klem fra min venn
men nå sitter jeg her
og jeg surfer igjen
Hvis jeg kjenner og føler
hva kroppen vil si
uten å ty til
mobiltelefoni
Så merker jeg fort
både glede og frykt
Og lengsel og sinne
Jeg er jo forrykt
som bruker opp tiden
jeg fikk til å leve
på å sitte å glo
på en ørliten TV
Bøkene, filmene
arbeidet mitt
Venter på meg
Jeg må skjerpe meg litt
Jeg må skjerpe meg mye
og sette en strek
Nå er jeg ferdig
Med virtuell lek
Ja nå er det slutt
på å bo bak en skjerm
Nå søker jeg herved
om skjermbruker-perm
Og den vil jeg bruke
til kunst og kultur
til venner og barn
og til mat og natur
Jeg vil fylle mitt liv
Med bokstaver og mening
Til tanker og dikt
ikke meningsløs strening
Et kunstig og slitsomt
oppmerksomhetsjag
Nå stiger det atter
en meningsfull dag
Et forbilde er jeg,
både dårlig og godt
Men mitt barn er et under
og ham har jeg fått
for å lære å kjenne
og elske og se
Han fortjener en mor
som ser opp, ikke ned
Når han ber om et råd
og et svar, et bevis
på at jeg er til stede
på mødres vis
Med varme og kjærlighet
latter og sang
Barndommen hans
får jeg bare én gang!
Så hva kan jeg si
jeg er skyld i det selv
Men vil alltid huske
en nyttårskveld
I tjuetju’to
på vei mot forandring
I kveld begynner
en ny livsvandring!
Les også: Vi trenger en felles samtale om sosiale medier-avhengighet
