Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) har det virkelig ikke greit om dagen.
11. januar konkluderte det offentlig utnevnte Rolleforståelsesutvalget med at skillet mellom rollen som politi og rollen som medlemmer i NNPF ikke har vært tilstrekkelig.
En privat, politisk forening har altså opptrådt i mediene som eksperter på narkotika, inngått avtaler om kursvirksomhet med kommuner, presset grunnlovsstridige avtaler på utesteder, undervist på Politihøgskolen og rykket ut for å stilne ungdomspolitikere i skoledebatter, fordi de ikke likte budskapet om at cannabis burde legaliseres. For å nevne noe. Finansiert delvis gjennom uregelmessige overføringer fra det ikke-politiske organet Politidirektoratet.
Med postadresse på politihuset, e-postadresser fra politiet og kledd i uniform har ikke fanebærerne for strengest mulig narkotikapolitikk virket særlig bekymret for å forveksles med politiet selv. Mange av dem har jobbet i politiet, og lånt med seg autoriteten herfra i sin fritidssyssel som narkotikakrigere.
På Dagsnytt 18 sommeren 2021 uttalte statsadvokat Geir Evanger det klart. «Jeg jobber med det samme på jobben som jeg gjør i foreningen. Det er stort sett sammenfall mellom det jeg gjør disse stedene», sa han.
Dette fikk vi virkelig se på mandag, da eks-advokat Bengt Waldow var kalt inn på teppet i Oslo tingrett. 3. august i fjor hadde Waldow nemlig hengt opp disse to plakatene i Oslo sentrum:
Latterlig lettkrenket
Statsadvokat og nestleder Geir Evanger og leder Jan Erik Bresil i NNPF ble «etterlyst» for henholdsvis innføring av narkotika, rolleblanding og ulovlig tvangsmiddelbruk. QR-kodene ledet til ekte mediesaker. Ganske fornøyelig for alle som kjenner sakskomplekset. Åpenbart satirisk for alle som tenker seg litt om.
Det er imidlertid helt sant at politiet har brukt provokasjon som metode og bidratt til å innføre store mengder narkotika. Og at NNPF, via sin undervisning på Politihøgskolen og kurs om narkotikahåndtering, har bidratt til det flere har kalt en politiskandale. Som Riksadvokaten slo fast i fjor, har politiet i lang tid brukt tvangsmidler som nakenransaking og ransaking av mobil og hjem i mindre narkotikasaker. Åpenbart uforholdsmessig for så lite alvorlige saker.
Men små narkotikasaker er ikke lite alvorlig for en forening hvis eksistens avhenger av å opprettholde krigen mot narkotika. Akkurat som at heller ikke satiriske plakater, som for andre er åpenbart innenfor ytringsfriheten, er lite alvorlig for dem det gjøres narr av.
For «Goggen» og sjefen hans var dette så alvorlig at de krevde en oppreisning på 50.000 kroner fra advokaten som visstnok skal «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd … ha krenket en annens fred».
Plutselig var det NNPF som var offeret. Med rettsvesenets fulle tyngde til disposisjon for å gå etter en meningsmotstander.
Les også: Forsker om medias narkodekning: – Rapporten må bli et vannskille
En parodi av en rettssak
Det var statsadvokat Jane Lundstadsveen i Hedmark og Oppland som tok ut tiltale, på grunn av Evangers bånd til statsadvokaten i Oslo. Så viste det seg altså at også Jane Lundstadsveen er medlem i NNPF. Dermed avviste dommeren saken på grunn av inhabilitet.
Saken dreide seg altså om hvorvidt det var lov å parodiere samrøret mellom NNPF og påtalemyndigheten. Den endte selv opp med å bli en parodi, nettopp på grunn av samrøret mellom NNPF og påtalemyndigheten.
Det hele var absurd, men saken er langt fra latterlig for alle som er rammet av den autoritære politikken NNPF i flere tiår har lobbyert for. Alle de som har blitt kledd av, fått privatlivet invadert og puttet i bur for sin selvmedisinering.
Og foreningen har fått god hjelp fra mediene. For inntil nylig har mediene helt ukritisk brukt NNPF som kilder i en enormt antall saker om narkotika.
Det viser en undersøkelse av historiker og førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Birgitte Ellefsen, som omhandler NNPFs rolle i mediene mellom 1991 og 2021. Den var del av Rolleforståelsesutvalgets rapport som ble levert tidligere i januar.
Alle disse sakene om politiet som «slår alarm» om unges rusbruk, viser seg å stort sett handle om NNPFs egen agenda. Selv om de egentlig ikke er eksperter på noe annet enn avdekking av narkotikabruk, har de blitt brukt som ekspertkilder på ungdommers bruk av narkotika. Helt uten at tilknytningen til NNPF undersøkes. Like etter reportasjer i lokale medier har ofte NNPF dukket opp med kurs for bekymrede foreldre og ansatte i kommunen.
Da hjelper det lite at ungdommers narkotikabruk i virkeligheten er ganske stabil. Det budskapet egner seg ikke å lage skremmende nyhetssaker av.
Både Rolleforståelsesutvalgets rapport og mandagens parodi av en rettssak bør være en endelig vekker for mediene. Bare fordi «politiet» sier noe, kan man ikke ta dette for god fisk.
Disse kan nemlig være politiske aktivister i uniform, som har en agenda om å legitimere ulovlig maktbruk i en narkotikakrig som ikke er mulig å vinne.
Les også: Subjekt mener: Politidirektøren bør gå av. Og justiministeren beklage
