Subjekt mener

Politidirektøren bør gå av. Og justiministeren beklage

Politidirektør Benedicte Bjørnland er under hardt press. (Foto: Torstein Bøe/NTB.)
Politidirektør Benedicte Bjørnland er under hardt press. (Foto: Torstein Bøe/NTB.)
Politiskandalen bør få konsekvenser, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Politiet har ifølge Riksadvokaten «systematiske feil» i mindre narkotikasaker.

Etter at Riksadvokaten 9. april i fjor publiserte brevet «Påtalemyndighetens legalitetskontroll med tvangsmiddelbruk», har det stormet rundt politiet. Bak den tørre tittelen skjuler det seg nemlig en presisering fra landets øverste påtalemyndighet om at politiets praksis med å ransake mobiltelefoner, boliger og nakne kropper i jakt på mindre mengder narkotika til eget bruk ikke er lovlig.

At de ville miste muligheten til denne formen for invaderende ransaking var et av politiets hovedargumenter mot rusreformen, den forrige regjeringens plan for avkriminalisering av narkotikabruk. Når det er snakk om flere tusen lovbrudd begått mot ofte svært sårbare og marginaliserte individer, er det på tide med en opprydning.

Motarbeidet regjeringen

Det så lovende ut da statssekretær Erik Sandsmark Idsøe (SP) overfor Dagbladet beklaget til alle som har vært utsatt for ulovlig ransaking. Pussig nok har justisminister Emilie Enger Mehl (SP) nektet å følge opp sin egen statssekretærs beklagelse. Mehl har heller uttrykt full tillit til at politiet selv skal rydde opp i problemene politidirektør Benedicte Bjørnland har avfeid ved å si at: «Det vil alltid kunne oppstå uheldige enkelthendelser».

«Enkelthendelsene» det er snakk om, har fått Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) til å be Riksadvokaten vurdere erstatning til ofrene. Bjørnland begynte som politidirektør i 2019, og har således ikke ansvaret for at politiets håndtering av ulovlig rusbruk har vært fullstendig ute av kontroll. Politikken har røtter mange tiår tilbake i tid. Som politidirektør har derimot Bjørland ansvaret for å rydde opp. For dette er det nødvendig med en tillit og problemforståelse Bjørland er langt unna å besitte.

Annonse

Bjørland har nemlig brutt normale politiske og demokratiske spilleregler ved å opptre som en svært aktiv politisk aktør i rusreformdebatten, for eksempel ved kronikken hun skrev tre dager før Rusreformutvalget offentliggjorde sin konklusjon, fordi hun hadde mottatt lekket informasjon fra politiets egen representant i utvalget. Dette nektet hun for før NRK avslørte det. Bjørnland har også forsøkt å motarbeide at granskningen av den politisk lobbyorganisasjon NNPF (Norsk narkotikapolitiforening) skal være uavhengig.

NNPF har blant mye annet presset utesteder til å krenke ytringsfriheten til publikum, fått fylkeskommuner til å slå ned på Unge Venstre sine politiske ytringer, blandet grensene for privat aktivisme og politiarbeid og vært den mest aktive pådriveren for politiets ulovlige ransakelsespraksis.

En politiskandale

Alt dette har ført til at saken er blitt døpt «Politiskandalen.» I Subjekt 21. mars skriver lederen i Rio, Kenneth Arctander Johansen, at:

«Politiskandalen overgår på mange måter Nav-skandalen. Men ettersom ofrene svært ofte er fattige personer med minoritetsbakgrunn eller med avhengighetslidelser og psykiske utfordringer, tar det tid å få tilstrekkelig oppmerksomhet rundt den.»

Det minste man kan forvente fra justisminister Emilie Enger Mehl er at hun beklager til alle som har vært utsatt for maktmisbruk fra staten. Som øverste sjef for politiet burde hun imidlertid også sørge for at statens voldsmonopol ledes av en person nordmenn kan stole på at vil gjøre en ærlig og omstendelig ryddejobb. Den personen er ikke dagens politidirektør.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar