Et umulig forbud

Foreldre er problemet. Ikke loven

At myndige VGS-elever ikke skal få bruke sin egen mobil i lunsjpausen, eller at tiendeklassinger skal forbys å bruke Snapchat på fritiden, er å tøye strikken vel langt, skriver Unge Høyre-politikeren. (Foto ung.no.)
At myndige VGS-elever ikke skal få bruke sin egen mobil i lunsjpausen, eller at tiendeklassinger skal forbys å bruke Snapchat på fritiden, er å tøye strikken vel langt, skriver Unge Høyre-politikeren. (Foto ung.no.)
Det kan ikke være statens oppgave å rive vekk Iphonen du ga til tiåringen i julegave, skriver Nicolai Østeby.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Sentralstyremedlem i Unge Høyre Nicolai Østeby svarer Høyres Nikolai Astrup om mobil i skolen og sosiale medier-forbud for unge.

«Jeg er liberal, men …» var første setning i Nikolai Astrups (H) innlegg i NRK Ytring om strengere regulering av sosiale medier. Det er sjelden noe klokt som kommer etter en slik start på en setning.

Astrup lister opp en rekke eksempler på problematisk mobilbruk i delingssamfunnet: Vi sjekker mobilen før vi sier god morgen, vi klarer oss ikke uten mobilen selv i korte møter, og vi må dokumentere absolutt alt som skjer for å få bekreftelse fra Facebook-veggen.

Med den problembeskrivelsen er det merkelig at aldersgruppen 13-16 år er primærmålgruppen for Astrups mobilfrie soner og Snapchat-forbud. Det er først og fremst hans egen generasjon som er problemet.

For hvem er det som stopper bursdagsfeiringen for å ta bilder til sosiale medier? Hvem er det som filmer hele håndballkampen til jentungen i stedet for å være til stede? Hvem er det som erstatter diskusjonen rundt middagsbordet med Facebook-kommentarfeltet?

Annonse

Og ikke minst: Hvem gir tiåringen Iphone i julegave?

Det er foreldrene. Og de sitter med ansvaret. Ikke politikerne.

Umulig å håndheve

Så er det nok rett å trekke paralleller mellom økt kroppspress blant unge gutter og sosiale medier. Eller mobbing og pedofili for den slags skyld. Men om man tror kroppspress og mobbing forsvinner med forbud mot sosiale medier, overvurderer man egne evner som politiker. Og undervurderer konsekvensene.

I søken etter gehør fra bekymrede foreldre er det lett for politikere å foreslå drastiske grep. Men at myndige VGS-elever ikke skal få bruke sin egen mobil i lunsjpausen, eller at tiendeklassinger skal forbys å bruke Snapchat på fritiden, er å tøye strikken vel langt.

I tillegg til at en statlig aldersgrense på sosiale medier vil være umulig å håndheve, er det en dramatisk innskrenking av friheten norske ungdommer har til å kommunisere med hverandre over sosiale medier.

Misforstå meg rett: Det er ingen tvil om at mobilen og sosiale medier kan være problematisk. Men (Høyre-)politikere kan ikke innføre forbud og sterke begrensinger av folks frihet over en lav sko når vi ser samfunnsutfordringer. I likhet med problemet ligger også løsningen hos foreldre.

Da bør politikere være varsomme med å blande seg inn med de sterkeste forbudsvirkemidlene vi har.

Les også: Kunstig intelligens truer alt annet enn kunsten

Innfør mobilfri middag først

Barn tar etter sine foreldre. Dårlige mobilvaner hos voksne vil smitte over på barn. Så enkelt og så vanskelig er det.

I praksis betyr dette to ting:

For det første må foreldre bli flinkere til å sette grenser både for sin egen og barnas mobilbruk. Man må rett og slett tørre å være litt upopulær.

For det andre må foreldre tørre å ta ubehagelige samtaler med barna sine. Det er ikke skolens oppgave alene å forebygge nettmobbing og spredning av nakenbilder. Det er også et foreldreansvar.

Vi kan jo starte med å spise opp maten før vi tar bilder av julemiddagen. Og droppe Iphonen under juletreet.

Les også: Det hjelper ikke å bannlyse sosiale medier for de under 16

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar