Samfunnet har forandret seg. Det bør helligdagene også gjøre

Åpningsshow i Pride Park i Spikersuppa under første dag av Oslo Pride. Burde Pride bli en ny helligdag? Ja, mener skribenten. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Åpningsshow i Pride Park i Spikersuppa under første dag av Oslo Pride. Burde Pride bli en ny helligdag? Ja, mener skribenten. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
De kristne helligdagene bør begrenses, til fordel for blant annet likestillingsdagen, Pride-dagen og naturens dag, skriver Martin Lie Jakobsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Trenger vi andre helligdager?

Danmarks regjeringen har nylig besluttet at de vil fjerne en av landets offentlige helligdager.

Regjeringen Støre uttaler at en slik endring ikke er ønsket her i Norge. Likefullt er tiden overmoden for en større debatt om våre felles helligdager.

Det har fremkommet noen halvhjertede forslag i løpet av de siste årene. Forslagene har variert mellom å fjerne alle offentlige helligdager, og la folk selv bestemme når de ønsker å ta ut sine helligdager – til å fjerne en eller to helligdager, og flytte dem til for eksempel 18. mai for at folk virkelig kan feire 17.mai.

Det har imidlertid ikke lyktes i å sette i gang en helhetlig debatt om hvorfor vi har felles helligdager, og hva våre felles helligdager skal gjenspeile.

Annonse

Hvorfor vi har offentlig helligdager

Helligdagene gjenspeiler et lands verdier og nasjonalfølelse.

Det er ikke tilfeldig at USA har en egen dag for å minnes sine falne soldater. Det store antallet konflikter de har involvert seg i siden den amerikanske borgerkrigen, har ført til at mange familier har behov for å sørge og minnes sine tapte. Et annet eksempel er hvordan svenskene har en offentlig helligdag på midtsommerdagen, en feiringen med dype tradisjoner i Sverige.

Det er også naturlig at mange av helligdagene i Europa og Nord-Amerika kommer fra en kristen tradisjon, da kristendommen i mange tilfeller var statsreligionen og befolkningen i all hovedsak var kristen.

I Norge har vi i dag 12 helligdager spredt utover året. Vi har 9 kristne: skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag, og første og andre juledag. Videre er det tre ikke-kristne helligdager: første nyttårsdag, første mai og 17. mai.

Spørsmålet er om denne sammensetningen på en best mulig måte speiler den norske nasjonen i det 21. århundre. Jeg mener det er rom for forbedring. Jeg vil ikke argumenter for å minske eller øke antallet offentlige helligdager, men heller omfordele dem på en annen måte, slik at de på en bedre måte kan speile den norske nasjonen i dag.

Helligdager som kan fjernes

Helligdagene må speile nasjonen. Disse er en måte å vise oss selv og omverdenen at verdiene vi feirer, er så viktig at vi ønsker at alle skal feire dem.

Noen av helligdagene vi har i dag, underbygger dette. Det være seg vår kristne kulturarv som har gitt oss fri i jul og påske, vår historie med solidaritet og arbeiderbevegelsen som har gitt oss 1. mai, eller vår kamp for å bli en egen nasjon, etter en påtvunget union fra Danmark og Sverige, som har gitt oss 17.mai.

At vi har så mange flere helligdager basert på kristendommen, henger igjen fra en tid der nesten hele befolkningen var kristne. Dette er ikke lenger tilfellet. I dag sier kun 30 prosent av befolkningen at de tror på gud, og blant de yngste er tallet 19 prosent.

Likefullt ser jeg viktigheten av å ikke glemme vår kristne kulturarv. Å fjerne alle de kristne helligdagene ville derfor frakoblet nasjonen fra vår historie. Mitt forslag vil derfor være å fjerne fire av de kristne helligdagene, og skape fire nye, som bedre speiler dagens Norge.

Mitt forslag er å fjerne andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag.

Les også: Vedum dypt uenig i Unge Venstres helligdagsutspill

Forslag til nye helligdager

Den første nye helligdagen jeg vil foreslå, er likestillingsdagen.

Likestilling er en svært viktig og allment anerkjent verdi i Norge. En dag dedikert til å snakke om de problemene vi fremdeles har med likestilling i Norge, det være seg et skolesystem som åpenbart favoriserer jenter eller en underrepresentasjon av kvinner lederposisjoner, vil være positivt.

En slik dag kan være med på å bevisstgjøre befolkningen på problemene, samt skape åpne rom for gode diskusjoner. Alle de nye helligdagene bør være flytende og ikke faste slik mange av de vi har i dag er. Likestillingsdagen foreslår jeg blir lagt til den siste torsdagen i februar.

Den neste helligdagen jeg vil foreslå, er en Pride-dag. Pride uttrykker et åpent og tolerant samfunn der alle skal kunne leve fritt, og bli akseptert for sin seksualitet og kjønnsuttrykk. En helligdag som understreker viktigheten av toleranse og åpenhet, er et godt tilskudd. Denne dagen bør legges til juni, pride-måneden.

Dette bør være en bevegelig helligdag som alltid havner på den andre fredagen i juni. Og hvis folk ikke ønsker å feire pride så har de en ny langhelg.

Mitt tredje forslag er en dag som feirer vår natur. Nordmenn har et nært forhold til naturen, enten det er å gå på tur i fjellet eller skogen, være på sjøen, eller en myriade andre aktiviteter. Vi har også et lovverk som omfavner og sikrer vår mulighet til å benytte vår natur gjennom allemannsretten.

Mye av vår tidlige nasjonalfølelse er nært knyttet til naturen, med malere som Tidemand og Gude og J.C. Dahl, samt flere av våre patriotiske sanger som «Norge i rødt, hvit og blått» og «Ja vi elsker dette lander». At vi tilegner en helligdag som gjenspeiler vår kjærlighet til naturen, er naturlig.

Den kan legges første fredag i september. På denne tiden bugner naturen av bær og sopp, og det er heller ikke så sent at snøen kan skape problemer. Tanken å gi folk en langhelg der de kan nyte vår fagre natur.

Den siste nye helligdagen er jeg usikker på hva bør være. Det kan være en høsttakkefest eller det kan være halloween, eller noe helt annet. Men det bør speile noe mange i nasjonen har et forhold til.

Jeg tror disse nye helligdagen på en bedre måte speiler den norske nasjonen i det 21-århundre.

Les også: Subjekt mener: Muslimer bør kunne ta fri på id fremfor Kristi himmelfartsdag

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner