Samfunnet har forandret seg. Det bør helligdagene også gjøre

Åpningsshow i Pride Park i Spikersuppa under første dag av Oslo Pride. Burde Pride bli en ny helligdag? Ja, mener skribenten. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Åpningsshow i Pride Park i Spikersuppa under første dag av Oslo Pride. Burde Pride bli en ny helligdag? Ja, mener skribenten. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
De kristne helligdagene bør begrenses, til fordel for blant annet likestillingsdagen, Pride-dagen og naturens dag, skriver Martin Lie Jakobsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Trenger vi andre helligdager?

Danmarks regjeringen har nylig besluttet at de vil fjerne en av landets offentlige helligdager.

Regjeringen Støre uttaler at en slik endring ikke er ønsket her i Norge. Likefullt er tiden overmoden for en større debatt om våre felles helligdager.

Det har fremkommet noen halvhjertede forslag i løpet av de siste årene. Forslagene har variert mellom å fjerne alle offentlige helligdager, og la folk selv bestemme når de ønsker å ta ut sine helligdager – til å fjerne en eller to helligdager, og flytte dem til for eksempel 18. mai for at folk virkelig kan feire 17.mai.

Det har imidlertid ikke lyktes i å sette i gang en helhetlig debatt om hvorfor vi har felles helligdager, og hva våre felles helligdager skal gjenspeile.

Annonse

Hvorfor vi har offentlig helligdager

Helligdagene gjenspeiler et lands verdier og nasjonalfølelse.

Det er ikke tilfeldig at USA har en egen dag for å minnes sine falne soldater. Det store antallet konflikter de har involvert seg i siden den amerikanske borgerkrigen, har ført til at mange familier har behov for å sørge og minnes sine tapte. Et annet eksempel er hvordan svenskene har en offentlig helligdag på midtsommerdagen, en feiringen med dype tradisjoner i Sverige.

Det er også naturlig at mange av helligdagene i Europa og Nord-Amerika kommer fra en kristen tradisjon, da kristendommen i mange tilfeller var statsreligionen og befolkningen i all hovedsak var kristen.

I Norge har vi i dag 12 helligdager spredt utover året. Vi har 9 kristne: skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag, og første og andre juledag. Videre er det tre ikke-kristne helligdager: første nyttårsdag, første mai og 17. mai.

Spørsmålet er om denne sammensetningen på en best mulig måte speiler den norske nasjonen i det 21. århundre. Jeg mener det er rom for forbedring. Jeg vil ikke argumenter for å minske eller øke antallet offentlige helligdager, men heller omfordele dem på en annen måte, slik at de på en bedre måte kan speile den norske nasjonen i dag.

Helligdager som kan fjernes

Helligdagene må speile nasjonen. Disse er en måte å vise oss selv og omverdenen at verdiene vi feirer, er så viktig at vi ønsker at alle skal feire dem.

Noen av helligdagene vi har i dag, underbygger dette. Det være seg vår kristne kulturarv som har gitt oss fri i jul og påske, vår historie med solidaritet og arbeiderbevegelsen som har gitt oss 1. mai, eller vår kamp for å bli en egen nasjon, etter en påtvunget union fra Danmark og Sverige, som har gitt oss 17.mai.

At vi har så mange flere helligdager basert på kristendommen, henger igjen fra en tid der nesten hele befolkningen var kristne. Dette er ikke lenger tilfellet. I dag sier kun 30 prosent av befolkningen at de tror på gud, og blant de yngste er tallet 19 prosent.

Likefullt ser jeg viktigheten av å ikke glemme vår kristne kulturarv. Å fjerne alle de kristne helligdagene ville derfor frakoblet nasjonen fra vår historie. Mitt forslag vil derfor være å fjerne fire av de kristne helligdagene, og skape fire nye, som bedre speiler dagens Norge.

Mitt forslag er å fjerne andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag.

Les også: Vedum dypt uenig i Unge Venstres helligdagsutspill

Forslag til nye helligdager

Den første nye helligdagen jeg vil foreslå, er likestillingsdagen.

Likestilling er en svært viktig og allment anerkjent verdi i Norge. En dag dedikert til å snakke om de problemene vi fremdeles har med likestilling i Norge, det være seg et skolesystem som åpenbart favoriserer jenter eller en underrepresentasjon av kvinner lederposisjoner, vil være positivt.

En slik dag kan være med på å bevisstgjøre befolkningen på problemene, samt skape åpne rom for gode diskusjoner. Alle de nye helligdagene bør være flytende og ikke faste slik mange av de vi har i dag er. Likestillingsdagen foreslår jeg blir lagt til den siste torsdagen i februar.

Den neste helligdagen jeg vil foreslå, er en Pride-dag. Pride uttrykker et åpent og tolerant samfunn der alle skal kunne leve fritt, og bli akseptert for sin seksualitet og kjønnsuttrykk. En helligdag som understreker viktigheten av toleranse og åpenhet, er et godt tilskudd. Denne dagen bør legges til juni, pride-måneden.

Dette bør være en bevegelig helligdag som alltid havner på den andre fredagen i juni. Og hvis folk ikke ønsker å feire pride så har de en ny langhelg.

Mitt tredje forslag er en dag som feirer vår natur. Nordmenn har et nært forhold til naturen, enten det er å gå på tur i fjellet eller skogen, være på sjøen, eller en myriade andre aktiviteter. Vi har også et lovverk som omfavner og sikrer vår mulighet til å benytte vår natur gjennom allemannsretten.

Mye av vår tidlige nasjonalfølelse er nært knyttet til naturen, med malere som Tidemand og Gude og J.C. Dahl, samt flere av våre patriotiske sanger som «Norge i rødt, hvit og blått» og «Ja vi elsker dette lander». At vi tilegner en helligdag som gjenspeiler vår kjærlighet til naturen, er naturlig.

Den kan legges første fredag i september. På denne tiden bugner naturen av bær og sopp, og det er heller ikke så sent at snøen kan skape problemer. Tanken å gi folk en langhelg der de kan nyte vår fagre natur.

Den siste nye helligdagen er jeg usikker på hva bør være. Det kan være en høsttakkefest eller det kan være halloween, eller noe helt annet. Men det bør speile noe mange i nasjonen har et forhold til.

Jeg tror disse nye helligdagen på en bedre måte speiler den norske nasjonen i det 21-århundre.

Les også: Subjekt mener: Muslimer bør kunne ta fri på id fremfor Kristi himmelfartsdag

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar