Nå er sannheten «transfobisk»

Hvorfor ble jeg avbrutt på parolemøtet? Fordi jeg brøt med det hellige mantraet om at «transkvinner er kvinner». Jeg tror imidlertid ikke på det, skriver Benedicte Alnæs i sitt tilsvar til Inkluderende feminisme. Bildet fra 2016. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB.)
Hvorfor ble jeg avbrutt på parolemøtet? Fordi jeg brøt med det hellige mantraet om at «transkvinner er kvinner». Jeg tror imidlertid ikke på det, skriver Benedicte Alnæs i sitt tilsvar til Inkluderende feminisme. Bildet fra 2016. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB.)
Transpersoner har en rekke egne markeringsdager. Så hvorfor insiterer folk på å inkludere biologiske menn i kvinnekampen?
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Inkluderende feminisme anklaget en taler for transfobi på 8. marskomiteens parolemøte. Dette er tilsvaret til Benedicte Alnæs.

I Subjekt 6. mars mener representanter fra organisasjonen Inkluderende feminisme at mitt innlegg fra talerstolen i parolemøtet til 8. mars var «transfobisk» og gjorde transpersoner «utrygge».

Majken Sætran Lium fra Kvinnefronten stemmer i, og forteller at innlegget ble avbrutt av møteledelsen fordi slike ting ikke var lov å ytre. Dette sa altså Sætran Lium om et parolemøte til 8. mars, den internasjonale dagen for kvinnekamp, også kalt Kvinnedagen.

Å mene at Kvinnedagen også burde involvere og sentrere menn, er etter min mening god gammeldags misogyni. At menn som identifiserer seg som kvinner, ønsker å fjerne paroler for å styrke sexkjøpsloven, er jeg ikke overrasket over.

Ødelagt ytringsklima

Jeg er dog overrasket over at jeg fikk mennesker til å kjenne seg utrygge bare ved å si: «Jeg vil gjerne støtte meg til taler X sitt forslag om å bytte ut «transkamp er kvinnekamp» med «Elsk din neste, hun er lesbe.»»

Annonse

Og ved at jeg sa: «Ordet lesbisk er ikke nevnt én gang i arbeidsutvalgets forslag, ikke én eneste gang er likekjønnstiltrukne kvinner nevnt.»

Samt at: «Jeg vil også understreke at 8. mars er en dag som er til for kvinnekamp!» Videre sa jeg også: «Kvinner, fokus på,kvinner. Trans har vel fire eller syv dager i året for seg selv.»

Noe som for så vidt er feil, de har mange flere enn syv dager på å feire og sentrere ulike trans-identiteter.

Jeg tror det kan ha vært at jeg sa: «I tillegg er transkvinner menn. De har mannlige handlingsmønstre og de beholder også sine eventuelt kriminelle mønstre.» Dette er altså ordene de mente gjorde transpersoner utrygge.

Hva sier dette om ytringsklimaet?

Når ikke engang kvinner på et forberedende møte til sin egen kampdag skal få uttrykke bekymringer og sette seg selv i sentrum! Og det i en kontekst der kvinners arbeidsgivere blir varslet, drapstrusler framføres i form av paroler slik vi så i sist tog, en  mann lager drapsspill om kvinner som mener det samme som meg, og en fullvoksen mann reiser seg i hele sin høyde og vifter aggressivt foran kvinner som meg som snakker fra talerstolen.

Og så er det jeg som skal hindres i å ytre meg – en kvinne på en og en halv meter, som har vært engasjert i kvinnekamp siden jeg var barn og aktivt har vært og er medlem i flere kvinneorganisasjoner, blant andre WDI.

For å ikke tro på at det finnes noe som kalles en kjønnet sjel eller en mannehjerne i en kvinnekropp? For å mene at menn ikke skal være i fokus på den internasjonale kvinnedagen?

For å ønske at jeg som kvinne skal kjenne meg trygg under forberedelsene kvinnedagen? For at jeg som har opplevd vold og overgrep fra menn, sier at jeg ikke har sjans om mannen på første rad med sin aggressive adferd bestemmer seg for å angripe meg?

Brudd på vedtektene

Om ordstyrer hadde gitt meg det minuttet jeg hadde igjen uten alle avbrytelsene, kunne jeg også fortalt at så å si alle transidentifiserte menn velger å beholde både penis og testikler.

Dessuten er det en større andel av menn i fengsel som identifiserer seg som kvinner, som har begått overgrepskriminalitet – sammenlignet med andre menn. Det viser tall fra England.

I 8. marskomiteens vedtekter står det at: «Møtedeltakerne skal vise hverandre gjensidig respekt gjennom saklighet og høvisk framferd.»

Hva er minst saklig og høvelig? Jeg som kaller menn for menn ? Eller en sal som buer mot meg og som lar en fullvoksen mann (som selvidentifiserer seg som kvinne) på første rad hytte med neve mot meg? Noe som fra en kvinnes perspektiv naturligvis oppleves truende.

Les også: Over 2.000 nordmenn har byttet juridisk kjønn siden 2016

Sansene lyver ikke

Kvinner kjenner seg utrygge av å ikke bli tatt på alvor i helsevesenet, av at voldtektsmenn går fri, av å bli filmet på toalettet, av at det ikke forskes nok på kvinnehelse.

Kvinner kjenner seg utrygge fordi voldsmenn går rundt ustraffet, for å potensielt bli hjemløse etter samlivsbrudd, for å dø når de går fra voldsmannen sin.

Kvinner og jenter kjenner seg også utrygge fordi de nå er tvunget til å dele garderober, enkelte krisesentre, sykehusrom, offentlige toaletter og kvinnefengsler med mennesker med penis – i tillegg til at kvinner i flere idrettsgrener må konkurrere mot mennesker med penis.

I Storbritannia og USA er det flere eksempler på kvinnelige voldtektsofre som blir irettesatt av dommeren og får redusert erstatning når de refererer til voldtektsmannens penis som «hans» penis. I Skottland ble en kvinne voldtatt av en medpasient på et sykehus, men historien ble dysset ned fordi sykehuset var redd for å bli stemplet som transfobisk. Det var nemlig ingen menn på avdelingen med kvinnelige sykehusrom, ifølge sykehuset.

Et voksent menneske med penis er en mann. Det er fakta. Så hvorfor ble jeg avbrutt på parolemøtet?

Fordi jeg brøt med det hellige mantraet om at «transkvinner er kvinner».

Jeg tror imidlertid ikke på det.

Mine sanser lyver ikke: Transkvinner er menn. Alle vet da det.

Les også: Derfor skaper T-en i LHBT problemer for pride-bevegelsen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog