I Subjekt 6. mars mener representanter fra organisasjonen Inkluderende feminisme at mitt innlegg fra talerstolen i parolemøtet til 8. mars var «transfobisk» og gjorde transpersoner «utrygge».
Majken Sætran Lium fra Kvinnefronten stemmer i, og forteller at innlegget ble avbrutt av møteledelsen fordi slike ting ikke var lov å ytre. Dette sa altså Sætran Lium om et parolemøte til 8. mars, den internasjonale dagen for kvinnekamp, også kalt Kvinnedagen.
Å mene at Kvinnedagen også burde involvere og sentrere menn, er etter min mening god gammeldags misogyni. At menn som identifiserer seg som kvinner, ønsker å fjerne paroler for å styrke sexkjøpsloven, er jeg ikke overrasket over.
Ødelagt ytringsklima
Jeg er dog overrasket over at jeg fikk mennesker til å kjenne seg utrygge bare ved å si: «Jeg vil gjerne støtte meg til taler X sitt forslag om å bytte ut «transkamp er kvinnekamp» med «Elsk din neste, hun er lesbe.»»
Og ved at jeg sa: «Ordet lesbisk er ikke nevnt én gang i arbeidsutvalgets forslag, ikke én eneste gang er likekjønnstiltrukne kvinner nevnt.»
Samt at: «Jeg vil også understreke at 8. mars er en dag som er til for kvinnekamp!» Videre sa jeg også: «Kvinner, fokus på,kvinner. Trans har vel fire eller syv dager i året for seg selv.»
Noe som for så vidt er feil, de har mange flere enn syv dager på å feire og sentrere ulike trans-identiteter.
Jeg tror det kan ha vært at jeg sa: «I tillegg er transkvinner menn. De har mannlige handlingsmønstre og de beholder også sine eventuelt kriminelle mønstre.» Dette er altså ordene de mente gjorde transpersoner utrygge.
Hva sier dette om ytringsklimaet?
Når ikke engang kvinner på et forberedende møte til sin egen kampdag skal få uttrykke bekymringer og sette seg selv i sentrum! Og det i en kontekst der kvinners arbeidsgivere blir varslet, drapstrusler framføres i form av paroler slik vi så i sist tog, en mann lager drapsspill om kvinner som mener det samme som meg, og en fullvoksen mann reiser seg i hele sin høyde og vifter aggressivt foran kvinner som meg som snakker fra talerstolen.
Og så er det jeg som skal hindres i å ytre meg – en kvinne på en og en halv meter, som har vært engasjert i kvinnekamp siden jeg var barn og aktivt har vært og er medlem i flere kvinneorganisasjoner, blant andre WDI.
For å ikke tro på at det finnes noe som kalles en kjønnet sjel eller en mannehjerne i en kvinnekropp? For å mene at menn ikke skal være i fokus på den internasjonale kvinnedagen?
For å ønske at jeg som kvinne skal kjenne meg trygg under forberedelsene kvinnedagen? For at jeg som har opplevd vold og overgrep fra menn, sier at jeg ikke har sjans om mannen på første rad med sin aggressive adferd bestemmer seg for å angripe meg?
Brudd på vedtektene
Om ordstyrer hadde gitt meg det minuttet jeg hadde igjen uten alle avbrytelsene, kunne jeg også fortalt at så å si alle transidentifiserte menn velger å beholde både penis og testikler.
Dessuten er det en større andel av menn i fengsel som identifiserer seg som kvinner, som har begått overgrepskriminalitet – sammenlignet med andre menn. Det viser tall fra England.
I 8. marskomiteens vedtekter står det at: «Møtedeltakerne skal vise hverandre gjensidig respekt gjennom saklighet og høvisk framferd.»
Hva er minst saklig og høvelig? Jeg som kaller menn for menn ? Eller en sal som buer mot meg og som lar en fullvoksen mann (som selvidentifiserer seg som kvinne) på første rad hytte med neve mot meg? Noe som fra en kvinnes perspektiv naturligvis oppleves truende.
Les også: Over 2.000 nordmenn har byttet juridisk kjønn siden 2016
Sansene lyver ikke
Kvinner kjenner seg utrygge av å ikke bli tatt på alvor i helsevesenet, av at voldtektsmenn går fri, av å bli filmet på toalettet, av at det ikke forskes nok på kvinnehelse.
Kvinner kjenner seg utrygge fordi voldsmenn går rundt ustraffet, for å potensielt bli hjemløse etter samlivsbrudd, for å dø når de går fra voldsmannen sin.
Kvinner og jenter kjenner seg også utrygge fordi de nå er tvunget til å dele garderober, enkelte krisesentre, sykehusrom, offentlige toaletter og kvinnefengsler med mennesker med penis – i tillegg til at kvinner i flere idrettsgrener må konkurrere mot mennesker med penis.
I Storbritannia og USA er det flere eksempler på kvinnelige voldtektsofre som blir irettesatt av dommeren og får redusert erstatning når de refererer til voldtektsmannens penis som «hans» penis. I Skottland ble en kvinne voldtatt av en medpasient på et sykehus, men historien ble dysset ned fordi sykehuset var redd for å bli stemplet som transfobisk. Det var nemlig ingen menn på avdelingen med kvinnelige sykehusrom, ifølge sykehuset.
Et voksent menneske med penis er en mann. Det er fakta. Så hvorfor ble jeg avbrutt på parolemøtet?
Fordi jeg brøt med det hellige mantraet om at «transkvinner er kvinner».
Jeg tror imidlertid ikke på det.
Mine sanser lyver ikke: Transkvinner er menn. Alle vet da det.
Les også: Derfor skaper T-en i LHBT problemer for pride-bevegelsen
