Forskningen må også være kjønnssensitiv

I Norge finnes det i dag ingen standardisert måte å anvende kjønn i helseforskning på, skriver Christine Meyer, leder av Kvinnehelseutvalget. (Foto: FatCamera/Getty Images.)
I Norge finnes det i dag ingen standardisert måte å anvende kjønn i helseforskning på, skriver Christine Meyer, leder av Kvinnehelseutvalget. (Foto: FatCamera/Getty Images.)
Det holder ikke at kvinner og menn er likt representert. Vi trenger krav om kjønnsperspektiv i all helsefaglig forskning, skriver Christine Meyer.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Tilsvar fra utvalgsleder i Kvinnehelseutvalget, Christine Meyer, til debattinnlegget «Feil at menn er overrepresentert i medisinske studier i dag».

I et debattinnlegg publisert i Subjekt 14. mars hevder lege Henrik Vogt at det «i forbindelse med Kvinnehelseutvalgets rapport gjentas en påstand som har vært gjentatt mange ganger før: Kvinner er underrepresentert i medisinsk forskning, og behandles derfor som menn».

Jeg vil for ordens skyld presisere at dette ikke er en påstand hentet fra Kvinnehelseutvalgets NOU. I vår utredning påpeker vi at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag i 2001 utviklet retningslinjer som legger føringer for inklusjon av kvinner i medisinske forskningsprosjekter.

I utredningen viser vi til at det ikke finnes en oversikt over andelen kvinner som er inkludert i godkjente forskningsstudier, etter at retningslinjene ble innført, eller over antall studier som er fritatt fra kravet om inklusjon av begge kjønn.

Hovedfokuset i NOU 2023: 5 «Den store forskjellen – Om kvinners helse og kjønns betydning for helse» er imidlertid at det er behov for mer kunnskap om forskjeller mellom menn og kvinner i behandlingsutfall, sykdomsrisiko, årsakssammenhenger og forløp. Manglende kunnskap om kjønnsforskjeller, for eksempel når det gjelder effekt av behandling, kan medføre dårlige behandlingsresultater og lavere helsegevinst.

Annonse

Les også: Subjekt mener: På tide med grep for å få flere menn inn i helsevesenet

Stratifiserte analyser

I Norge finnes det i dag ingen standardisert måte å anvende kjønn i helseforskning på. Kvinnehelseutvalget mener det er behov for en mer systematisk tilnærming til kjønnsperspektiv i medisinsk og i helsefaglig forskning.

I dette ligger det ikke bare at både menn og kvinner må forskes på. Forskningen må også være kjønnssensitiv, for eksempel gjennom bruk av det som kalles kjønnsstratifiserte analyser.

På oppdrag fra Kvinnehelseutvalget har Folkehelseinstituttet kartlagt bruken av kjønnsstratifiserte analyser i norske behandlingsstudier. Forskerne fant at under halvparten av studiene har sett på kjønnsforskjeller i effekten av medisinsk behandling.

Kartleggingen avdekket videre at et flertall av studiene som hadde utført en slik stratifisert analyse, konkluderte med statistisk signifikante kjønnsforskjeller i behandlingsresultatet. Dette viser hvor viktig det er å utføre slike analyser.

Et av tiltakene Kvinnehelseutvalget foreslår er derfor å innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning. Dette vil gi viktig kunnskap som kommer både kvinner og menn til gode.

Les også: Den såkalte skjønnhetsindustrien er en trussel mot kvinners helse

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar