Det gleder meg at Kjetil Rolness har fattet interesse for Forskning.no, i likhet med millioner av andre nordmenn. Det gir meg anledning til å fortelle mer om oss.
I kjent refsende stil har Kjetil Rolness i noen Facebook-poster den siste tiden gitt uttrykk for et ønske om å debattere Forskning.nos holdninger til rasisme eller antirasisme, iblandet noe om kjønn og vold. Jeg vet ikke helt, for det er noen upresise tekster han har forfattet om temaet. Rolness’ tekst i Subjekt gjør ikke saken bedre.
Jeg setter stor pris på presis kritikk, for det gir oss anledning til å reflektere over og forbedre egen praksis. Påstandene til Rolness egner seg ikke fullt så godt til dette formålet fordi de baserer seg på et ganske skjevt utvalg og fordreide fremstillinger.
Misvisende eksempler
Den fremste fordreiningen er at han legger til grunn et premiss om at et medium uttrykker en underliggende holdning basert på enkeltartikler eller et tilfeldig utvalg av artikler. Det stemmer sjelden.
Rolness’ kritiske blikk på oss begynte med at han uttrykte ergrelse over at vi publiserte en kronikk. Som en ivrig samfunnsdebattant er det påfallende om Rolness mener vi ikke skal publisere debattartikler skrevet av forskere. Har Rolness noe å utsi på kronikkene vi publiserer, er han i likhet med andre velkommen til å svare på dem på vår debattside Forskersonen.no. Der debatteres daglig samfunnsspørsmål basert i forskning, men også forskningen selv er oppe til debatt.
Norges største nettavis om forskning kritiserer gjerne forskning og ønsker ytringsfrihet for forskere. Det tror jeg Rolness egentlig setter pris på.
Rolness viser også til noen utvalgte eksempler. De bruker han for å understreke sin påstand om at Forskning.no har en redaksjonell linje om ikke å omtale minoriteter på en ufordelaktig måte. Eksemplene er ikke så gode for å understreke akkurat det, for de fleste av dem er ikke artikler som er signert den uavhengige redaksjonen i Forskning.no.
Forskning.no er nemlig to ting: En uavhengig redaksjon som skriver journalistikk, og en plattform der våre eiere kan formidle sin forskning. Forskning.no er eid av nesten 80 forskningsinstitusjoner i Norge, som får tilgang til å publisere forskningskommunikasjonsartikler på vår nettside. Disse artiklene merker vi med hvem som har produsert artiklene, for å skille dem fra det redaksjonelle innholdet. Dette gjør vi både på forsiden og flere steder inne i artiklene. Det er også merket når vi publiserer på Facebook.
Som vi selv skriver om artiklene fra våre eiere: «De er slett ikke nøytrale og nesten aldri kritiske, men de viser fram forskningen som foregår rundt om i Norge i all sin bredde og mangfold.» Vi forsøker å være helt eksplisitte på dette skillet mellom redaksjonelle artikler og kommunikasjonsartikler, men når Rolness overser dette, kan også andre overse det. Det tyder på at jeg må vurdere om merkingen er tydelig nok. Uerfarne lesere kan i likhet med Rolness oppfatte disse artiklene som noe forskning.no har produsert. Selv om det hadde vært tilfelle, mener jeg det blir feil å forstå enkeltartikler som et uttrykk for en bestemt holdning eller linje.
Les også: Det er umulig å garantere at ingen blir krenket av forskning
Kritikk fra begge kanter
Så for å oppklare kan jeg kort si dette som er mer presist om Forskning.no: Vi er forsvarere av forskning og forskningsbasert kunnskap, og i det ligger også at vi er kritikere av forskning.
For uten kritikk av forskningen og imøtegåelse av kritikk er det forskningen som blir skadelidende. Dette utfører vi gjennom å skrive kritisk og uavhengig journalistikk om forskning. Finnes det eksempler på artikler i vårt arkiv, som strekker seg 20 år tilbake, på at vi har omtalt forskning på en måte som kan kritiseres? Noe annet ville overrasket meg.
Kritikk er en del av vår metode, vi lærer og utvikler oss, men så klart finnes det eksempler på at enkeltartikler har perspektiver som ikke alle vil være enig i, eller artikler som kan utfylles med flere perspektiver.
Det publiseres mer enn 2.000 artikler i året på Forskning.no, omtrent halvparten redaksjonelle og halvparten fra norske forskningsinstitusjoner. Noe av dette vil ikke falle i god jord hos alle. Det er for øvrig et påfallende mønster: Folk liker Forskning.no når de får støtte for sitt syn. Og de kritiserer oss gjerne når de leser artikler som går imot deres syn.
Det lever vi godt med, for vi er ikke her for å fremme enkeltinteresser, men for å dekke mangfoldet i norsk og internasjonal forskning.
Dette er et tilsvar til Kjetil Rolness sin kommentar «Berøringsangst i forskersonen».
