Det er umulig å garantere at ingen blir krenket av forskning

Det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior har kunngjort et nytt sett med etiske regler for studiene og forskningen tidsskriftet skal trykke. (Foto: Wikipedia.)
Det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior har kunngjort et nytt sett med etiske regler for studiene og forskningen tidsskriftet skal trykke. (Foto: Wikipedia.)
Alle slags aktivister er velkomne til å skrike mot forskere og deres funn, men de har ingenting å gjøre i selve den vitenskapelige prosessen. Da er det ikke lenger vitenskap, skriver Lone Frank.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Vitenskapsjournalist Lone Frank skriver om nye retningslinjer i et vitenskapelig tidsskrift, som skal verne utsatte grupper for krenkelser.

Den bevisstløse frasen «det er ytringsfrihet, men…» kjenner vi til det kjedsommelige fra den generelle samfunnsdebatten. Nå får den sitt helt eget vitenskapelige motstykke, som lyder: «Selv om akademisk frihet er grunnleggende, er den ikke grenseløs».

Setningen er introduksjonen til lederartikkelen i siste utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behavior, som kunngjør et nytt sett med etiske regler for studiene og forskningen tidsskriftet skal trykke. Og dette er regler som burde få mange forskere til å miste pipetten.

Hovedpoenget er at vitenskapelige funn nå kan avvises eller sensureres under antagelsen om at de kan fornærme noen. Kort sagt en klausul for å unngå krenkelse.

Les også: Subjekt mener: Jonas Gahr Støre bør ikke gå i Donald Trumps fotspor

Annonse

Politisering kamuflert som omsorg

Spesifikt utvider tidsskriftet hensynene som allerede eksisterer for personer som deltar i vitenskapelige studier, til å også omfatte personer som ikke gjør det. I dag sørger allerede etiske komiteer for at forskningsprosjekter ikke skader deltakerne.

Men med de nye retningslinjene kan redaktører avvise, korrigere eller trekke tilbake manuskripter dersom de mener de påfører enkeltpersoner eller grupper «indirekte» skade. Hvis forskningen for eksempel «stigmatiserer» eller er «rasistisk, sexistisk, anti-funksjonshemming eller homofob».

Det som fremstår som omsorg, er egentlig en grundig politisering av et ellers vitenskapelig tidsskrift. Som vi vet fra samfunnsdebatten, er begrepet rasisme alene svært avhengig av øynene som ser.

Les også: Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?

Ikke lenger vitenskap

Regelsettet med de vage formuleringene om «verdighet», «privilegerte perspektiver» og «kulturelle forutsetninger» er elastisk i metermål. Og det hjelper ikke at de lover å «anvende denne veiledningen nøye og omtenksomt, konsultere etiske eksperter og interessegrupper der det er nødvendig». For hvordan velger du dine etiske eksperter, for ikke å snakke om relevante interessegrupper? Hvilke perspektiver vil privilegere?

Alle slags aktivister er velkomne til å rope og skrike mot både forskere og deres funn, men de har ingenting å gjøre i selve den vitenskapelige prosessen. Da er det ikke lenger vitenskapelig. Å skape ny forståelse og innsikt krever at alle tenkelige studier kan kastes på bordet, og resultatene diskuteres ut fra deres kvalitet.

I generasjoner har tidsskriftet Nature vært ansett som toppen av kvalitet. Avleggeren Nature Human Behavior ble opprettet for å publisere studier av menneskelig psykologi og atferd. Det er ikke bare uvitenskapelig å la spesielt utvalgte gruppers skiftende følelse av fornærmelse påvirke hva slags kunnskap vi får tilgang til. Det er i seg selv verdig både psykologisk og sosiologisk undersøkelse.

 

Teksten ble først publisert i Weekendavisen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar