Datingmarkedet rammer menn hardere enn kvinner

Den gjennomsnittlig attraktive mannen på Tinder blir likt av under én prosent kvinner. Det er altså liten grunn til å tro på Helene Asphaugs påstand om at å lese en bok, eller å kunne litt om feministisk teori er alt som skal til, skriver Martin Ellingsen. (Foto: René Ranisch.)
Den gjennomsnittlig attraktive mannen på Tinder blir likt av under én prosent kvinner. Det er altså liten grunn til å tro på Helene Asphaugs påstand om at å lese en bok, eller å kunne litt om feministisk teori er alt som skal til, skriver Martin Ellingsen. (Foto: René Ranisch.)
Kravene for gutter er «latterlig lave» i moderne dating, kan vi lese hos NRK. Statistikk viser derimot noe helt annet, skriver Martin Ellingsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kjønnsdynamikken i dating debatteres.

Helene Asphaug påstår i et debattinnlegg til NRK at kravene for gutter er «latterlig lave» i moderne dating.

Flertallet av mannlige kommentarer i NRKs kommentarfelt ser ut til å hevde at det tvert om er kvinnene som mangler bakkekontakt.

La oss se hva forskningen sier.

Enorm ulikhet

Dating-apper som Tinder produserer enorme mengder statistikk basert på millioner av brukere.

Annonse

Ser man disse tallene, er konklusjonen åpenbar: Om ikke all moderne dating er et dystopisk ødeland for et stort antall menn, så er i hvert fall Tinder-dating det:

De nedre 80 prosentene av menn konkurrerer om de nedre 22 prosentene av kvinner, mens top 78 prosent av kvinner konkurrerer om topp 20 prosent av menn. Den overveldende majoriteten av menn konkurrerer altså om de minst attraktive kvinnene. Mens det store flertallet kvinner rullerer på den mest attraktive femtedelen menn.

Hvis man ser på dette som en «Tinder-økonomi», er Gini-koeffisienten – tallet som måler ulikheten – på 0.58. Dette betyr at ulikheten i «Tinder-økonomien» er større enn den økonomiske ulikheten i nesten alle verdens land.

Forholdet mellom kvinner og menns respektive muligheter på Tinder er faktisk så ujevnt at kun to stater i hele verden har større økonomisk skjevhet: Namibia og Sør-Afrika.

Gjennomsnittsmannen

I tillegg viser det seg at den gjennomsnittlige attraktive mannen på Tinder kun blir likt av 0,87 prosent kvinner – under én av 100!

Det er altså liten grunn til å tro på Helene Asphaugs påstand om at det å lese en bok, eller å kunne litt om feministisk teori er alt som skal til for at den gjennomsnittlige mannen finner kjærligheten. Det ser heller ut som at den klassiske sannheten faktisk er sann: At kvinner flest, særlig når de gir opp trofaste monogame forhold, faktisk ikke handler i tråd med hva de selv ofte påstår at de ønsker.

Tall som dette viser at det kvinner faktisk velger (selv om de innerst inne ikke ønsker det, og ofte hater resultatet) er å rullere i korte perioder på de mest attraktive mennene. Problemet er at disse mennene har et hav av andre muligheter og sjeldent er interessert i å danne seriøse forhold med dem.

Denne minoriteten av menn vet at de sitter godt til i det moderne dating-systemet, litt som at den Sør-Afrikanske gruvearvingen kan hente ut ressursene som han ønsker.

Det burde altså ikke overraske om han med tiden utvikler en kynisk tilnærming til det motsatte kjønn. Dette er så klart også en smertefull utfordring for mange kvinner, som ikke sjeldent opplever at de blir ofre for en bruk-og-kast-dynamikk. Dette former forståelig nok også mange kvinners syn på menn generelt.

Men det er kvinner som selekterer på datingmarkedet, noe de tidligere nevnte tallene ubestridelig viser. Kvinnene er portvokterne, det er de som bestemmer hvilken oppførsel som belønnes, og hvilken oppførsel som ikke belønnes.

Mye av det store gapet mellom Asphaugs innlegg og mange gutters tilsynelatende kvinnefiendtlige respons kan nok forklares slik. De utsettes nemlig for en dobbel whammy; først opplever de ydmykelsen av å vurderes mer eller mindre verdiløse på datingmarkedet, så opplever de at kvinnene som dømte dem, snur seg mot dem og påfører dem sin dårlige erfaringer med mennene de faktisk valgte.

Les også: Hva betyr egentlig woke? Omtrent det motsatte av hva det pleide

Et kynisk spill

Hvis det er slik datingmarkedet oppleves for gutter, er det heller ikke rart hvis Asphaugs innlegg faller for døve ører.

Midt oppi alt dette må vi også innse at dette er et resultat av en kjønnsdynamikk som datingappene forsterker og profiterer på. Menn kjøper ekstrapakker og abonnenter for å komme høyere opp i «bunken» av profiler – Tinder tjener ikke penger på at folk faktisk finner gode og stabile forhold og forlater appen, men at de fortsetter å komme tilbake igjen og igjen.

Også her er vi offer for store selskaper som produserer algoritmestyrte apper der millioner av dollar er brukt for å knekke kodene i menneskelig psykologi og avhengighet. Som det ofte sies: Hvis tjenesten er gratis, er det du som er produktet.

Så må det sies at langt fra all dating foregår på Tinder, og at appen forsterker de skjevhetene som allerede finnes på datingmarkedet. Men om de nevnte tallene er representative, er det faktisk opp til kvinnene å ta ansvar for å endre relasjonsdynamikken.

Forøvrig har jeg en sterk anbefaling: slett Tinder.

Les også: Hvorfor er det en trend blant incels å bli trans?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog