Helene Asphaug påstår i et debattinnlegg til NRK at kravene for gutter er «latterlig lave» i moderne dating.
Flertallet av mannlige kommentarer i NRKs kommentarfelt ser ut til å hevde at det tvert om er kvinnene som mangler bakkekontakt.
La oss se hva forskningen sier.
Enorm ulikhet
Dating-apper som Tinder produserer enorme mengder statistikk basert på millioner av brukere.
Ser man på disse tallene, er konklusjonen åpenbar: Om ikke all moderne dating er et dystopisk ødeland for et stort antall menn, så er i hvert fall Tinder-dating det:
De nedre 80 prosentene av menn konkurrerer om de nedre 22 prosentene av kvinner, mens top 78 prosent av kvinner konkurrerer om topp 20 prosent av menn. Den overveldende majoriteten av menn konkurrerer altså om de minst attraktive kvinnene. Mens det store flertallet kvinner rullerer på den mest attraktive femtedelen menn.
Hvis man ser på dette som en «Tinder-økonomi», er Gini-koeffisienten – tallet som måler ulikheten – på 0.58. Dette betyr at ulikheten i «Tinder-økonomien» er større enn den økonomiske ulikheten i nesten alle verdens land.
Forholdet mellom kvinner og menns respektive muligheter på Tinder er faktisk så ujevnt at kun to stater i hele verden har større økonomisk skjevhet: Namibia og Sør-Afrika.
Gjennomsnittsmannen
I tillegg viser det seg at den gjennomsnittlige attraktive mannen på Tinder kun blir likt av 0,87 prosent kvinner – under én av 100!
Det er altså liten grunn til å tro på Helene Asphaugs påstand om at det å lese en bok, eller å kunne litt om feministisk teori er alt som skal til for at den gjennomsnittlige mannen finner kjærligheten. Det ser heller ut som at den klassiske sannheten faktisk er sann: At kvinner flest, særlig når de gir opp trofaste monogame forhold, faktisk ikke handler i tråd med hva de selv ofte påstår at de ønsker.
Tall som dette viser at det kvinner faktisk velger (selv om de innerst inne ikke ønsker det, og ofte hater resultatet) er å rullere i korte perioder på de mest attraktive mennene. Problemet er at disse mennene har et hav av andre muligheter og sjeldent er interessert i å danne seriøse forhold med dem.
Denne minoriteten av menn vet at de sitter godt til i det moderne dating-systemet, litt som at den Sør-Afrikanske gruvearvingen kan hente ut ressursene som han ønsker.
Det burde altså ikke overraske om han med tiden utvikler en kynisk tilnærming til det motsatte kjønn. Dette er så klart også en smertefull utfordring for mange kvinner, som ikke sjeldent opplever at de blir ofre for en bruk-og-kast-dynamikk. Dette former forståelig nok også mange kvinners syn på menn generelt.
Men det er kvinner som selekterer på datingmarkedet, noe de tidligere nevnte tallene ubestridelig viser. Kvinnene er portvokterne, det er de som bestemmer hvilken oppførsel som belønnes, og hvilken oppførsel som ikke belønnes.
Mye av det store gapet mellom Asphaugs innlegg og mange gutters tilsynelatende kvinnefiendtlige respons kan nok forklares slik. De utsettes nemlig for en dobbel whammy; først opplever de ydmykelsen av å vurderes mer eller mindre verdiløse på datingmarkedet, så opplever de at kvinnene som dømte dem, snur seg mot dem og påfører dem sin dårlige erfaringer med mennene de faktisk valgte.
Les også: Hva betyr egentlig woke? Omtrent det motsatte av hva det pleide
Et kynisk spill
Hvis det er slik datingmarkedet oppleves for gutter, er det heller ikke rart hvis Asphaugs innlegg faller for døve ører.
Midt oppi alt dette må vi også innse at dette er et resultat av en kjønnsdynamikk som datingappene forsterker og profiterer på. Menn kjøper ekstrapakker og abonnenter for å komme høyere opp i «bunken» av profiler – Tinder tjener ikke penger på at folk faktisk finner gode og stabile forhold og forlater appen, men at de fortsetter å komme tilbake igjen og igjen.
Også her er vi offer for store selskaper som produserer algoritmestyrte apper der millioner av dollar er brukt for å knekke kodene i menneskelig psykologi og avhengighet. Som det ofte sies: Hvis tjenesten er gratis, er det du som er produktet.
Så må det sies at langt fra all dating foregår på Tinder, og at appen forsterker de skjevhetene som allerede finnes på datingmarkedet. Men om de nevnte tallene er representative, er det faktisk opp til kvinnene å ta ansvar for å endre relasjonsdynamikken.
Forøvrig har jeg en sterk anbefaling: slett Tinder.
