Datingmarkedet rammer menn hardere enn kvinner

Den gjennomsnittlig attraktive mannen på Tinder blir likt av under én prosent kvinner. Det er altså liten grunn til å tro på Helene Asphaugs påstand om at å lese en bok, eller å kunne litt om feministisk teori er alt som skal til, skriver Martin Ellingsen. (Foto: René Ranisch.)
Den gjennomsnittlig attraktive mannen på Tinder blir likt av under én prosent kvinner. Det er altså liten grunn til å tro på Helene Asphaugs påstand om at å lese en bok, eller å kunne litt om feministisk teori er alt som skal til, skriver Martin Ellingsen. (Foto: René Ranisch.)
Kravene for gutter er «latterlig lave» i moderne dating, kan vi lese hos NRK. Statistikk viser derimot noe helt annet, skriver Martin Ellingsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kjønnsdynamikken i dating debatteres.

Helene Asphaug påstår i et debattinnlegg til NRK at kravene for gutter er «latterlig lave» i moderne dating.

Flertallet av mannlige kommentarer i NRKs kommentarfelt ser ut til å hevde at det tvert om er kvinnene som mangler bakkekontakt.

La oss se hva forskningen sier.

Enorm ulikhet

Dating-apper som Tinder produserer enorme mengder statistikk basert på millioner av brukere.

Annonse

Ser man disse tallene, er konklusjonen åpenbar: Om ikke all moderne dating er et dystopisk ødeland for et stort antall menn, så er i hvert fall Tinder-dating det:

De nedre 80 prosentene av menn konkurrerer om de nedre 22 prosentene av kvinner, mens top 78 prosent av kvinner konkurrerer om topp 20 prosent av menn. Den overveldende majoriteten av menn konkurrerer altså om de minst attraktive kvinnene. Mens det store flertallet kvinner rullerer på den mest attraktive femtedelen menn.

Hvis man ser på dette som en «Tinder-økonomi», er Gini-koeffisienten – tallet som måler ulikheten – på 0.58. Dette betyr at ulikheten i «Tinder-økonomien» er større enn den økonomiske ulikheten i nesten alle verdens land.

Forholdet mellom kvinner og menns respektive muligheter på Tinder er faktisk så ujevnt at kun to stater i hele verden har større økonomisk skjevhet: Namibia og Sør-Afrika.

Gjennomsnittsmannen

I tillegg viser det seg at den gjennomsnittlige attraktive mannen på Tinder kun blir likt av 0,87 prosent kvinner – under én av 100!

Det er altså liten grunn til å tro på Helene Asphaugs påstand om at det å lese en bok, eller å kunne litt om feministisk teori er alt som skal til for at den gjennomsnittlige mannen finner kjærligheten. Det ser heller ut som at den klassiske sannheten faktisk er sann: At kvinner flest, særlig når de gir opp trofaste monogame forhold, faktisk ikke handler i tråd med hva de selv ofte påstår at de ønsker.

Tall som dette viser at det kvinner faktisk velger (selv om de innerst inne ikke ønsker det, og ofte hater resultatet) er å rullere i korte perioder på de mest attraktive mennene. Problemet er at disse mennene har et hav av andre muligheter og sjeldent er interessert i å danne seriøse forhold med dem.

Denne minoriteten av menn vet at de sitter godt til i det moderne dating-systemet, litt som at den Sør-Afrikanske gruvearvingen kan hente ut ressursene som han ønsker.

Det burde altså ikke overraske om han med tiden utvikler en kynisk tilnærming til det motsatte kjønn. Dette er så klart også en smertefull utfordring for mange kvinner, som ikke sjeldent opplever at de blir ofre for en bruk-og-kast-dynamikk. Dette former forståelig nok også mange kvinners syn på menn generelt.

Men det er kvinner som selekterer på datingmarkedet, noe de tidligere nevnte tallene ubestridelig viser. Kvinnene er portvokterne, det er de som bestemmer hvilken oppførsel som belønnes, og hvilken oppførsel som ikke belønnes.

Mye av det store gapet mellom Asphaugs innlegg og mange gutters tilsynelatende kvinnefiendtlige respons kan nok forklares slik. De utsettes nemlig for en dobbel whammy; først opplever de ydmykelsen av å vurderes mer eller mindre verdiløse på datingmarkedet, så opplever de at kvinnene som dømte dem, snur seg mot dem og påfører dem sin dårlige erfaringer med mennene de faktisk valgte.

Les også: Hva betyr egentlig woke? Omtrent det motsatte av hva det pleide

Et kynisk spill

Hvis det er slik datingmarkedet oppleves for gutter, er det heller ikke rart hvis Asphaugs innlegg faller for døve ører.

Midt oppi alt dette må vi også innse at dette er et resultat av en kjønnsdynamikk som datingappene forsterker og profiterer på. Menn kjøper ekstrapakker og abonnenter for å komme høyere opp i «bunken» av profiler – Tinder tjener ikke penger på at folk faktisk finner gode og stabile forhold og forlater appen, men at de fortsetter å komme tilbake igjen og igjen.

Også her er vi offer for store selskaper som produserer algoritmestyrte apper der millioner av dollar er brukt for å knekke kodene i menneskelig psykologi og avhengighet. Som det ofte sies: Hvis tjenesten er gratis, er det du som er produktet.

Så må det sies at langt fra all dating foregår på Tinder, og at appen forsterker de skjevhetene som allerede finnes på datingmarkedet. Men om de nevnte tallene er representative, er det faktisk opp til kvinnene å ta ansvar for å endre relasjonsdynamikken.

Forøvrig har jeg en sterk anbefaling: slett Tinder.

Les også: Hvorfor er det en trend blant incels å bli trans?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar