Du er ikke anti-woke. Du er woke, slik det var ment å være

Antagelig er flertallet tross alt ikke anti-woke. De er anti-ytterpunkt, skriver Tobias Mandt, fotoredaktør i Universitas. Avbildet er kongressdame Marcia Fudge i 2018. (Foto Wikimedia commons.)
Antagelig er flertallet tross alt ikke anti-woke. De er anti-ytterpunkt, skriver Tobias Mandt, fotoredaktør i Universitas. Avbildet er kongressdame Marcia Fudge i 2018. (Foto Wikimedia commons.)
Jeg identifiserer meg gjerne som woke, men det betyr ikke at jeg synes Krohgs maleri skal i kjelleren uten diskusjon, eller at alle gamle bøker skal sensitivitetsleses, skriver Tobias Mandt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Hva betyr woke?

I en sak i Subjekt forrige uke hevdes det at «woke er ut». Jeg tror ikke det er ut å være woke. Men det er kanskje ut å kalle seg woke.

Den samme tendensen så vi da debatten om feminisme blomstret. Feminister var ekstreme, triste og maktsyke kvinner som ville ha rettigheter på bekostning av andres. Det var i alle fall sånn de ofte ble omtalt.

Folk skulle i hvert fall ikke kalle seg feminist. Jeg kan nok ganske trygt si at hvermannsen støtter det feminismen egentlig handler om. Det samme går nok for det woke egentlig handler om.

Det er ofte de mest hardbarka, høylytte og ekstreme i hver gruppe som offentlig tar til seg bekledningen woke, feminist et cetera. Det er helt naturlig at folk flest ikke bryr seg like mye som de som bryr seg aller mest.

Annonse

Og dermed går woke fra å være noe folk flest er og bør være, til å være spesielle folk, helt i ytterpunktet.

«Woke» har gått for langt

Det er en kjedelig tendens i dette tilfellet, selv om den er ganske så naturlig – at vi lar ellers gode begrepers betydning endre seg ut ifra hvem som benytter dem.

Betydningen av det å være woke er jo i utgangspunktet veldig god og konstruktiv. Woke (engelsk for «våken, oppvåknet») er et uttrykk fra afroamerikansk slang som betyr å være våken og oppmerksom på sosial forskjellsbehandling. Det innebærer å være spesielt opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet, særlig sexisme, rasisme og annen diskriminering som anses som krenkende.

Ansvarlig redaktør i Subjekt, Danby Choi, skriver også på Twitter at å være woke er ut, og henviser til befolkningsanalysen hvor 73 prosent mener at woke har gått for langt. Det har jeg ingen problemer med å forstå, fordi woke slik det nå omtales, har gått for langt. Jeg identifiserer meg gjerne som woke, men det betyr ikke at jeg synes at Christian Krohgs maleri skal settes i kjelleren uten diskusjon, eller at alle bøker som ikke er skrevet i samtiden, skal sensitivitetsleses helt ukritisk. Hadde jeg hatt konsentrasjonen til det, skulle jeg gjerne lest Harry Potter også, til tross for alle kontroversene om J.K. Rowling som person.

Jeg tror et vesentlig poeng i woke-debatten er at en stor andel unge blir mer varsomme for å uttrykke sine meninger, slik undersøkelsen Ung 2022 viser. Å kalle seg woke eller identifisere seg med hvilken som helst bevegelse, er en del av det å uttrykke en mening.

Det er tross alt lettere å være woke uten å kalle seg det, enn å være woke og ha det skrevet med blokkbokstaver i panna. Du er en real og reflektert kar, men slipper å måtte forklare hvorfor du er det, hele tiden. Det høres ut som en god deal spør du meg, og da er det kanskje ikke så rart egentlig, at «folk flest» mener at «woke er ut».

Les også: Hva betyr egentlig woke? Omtrent det motsatte av hva det pleide

Anti-ytterpunkt

Maria Zähler deltok også i debatten hos Nettavisen forrige uke:
«woke/interseksjonelle forestillinger identifiserer hele grupper mennesker som enten ofre eller undertrykkere […] Som transkvinne skal jeg, i henhold til woke, være et offer for undertrykkelse i det norske samfunnet.»

Det er ikke dette woke handler om, og det er et problem at woke blir omtalt på denne fordummende måten. Å være woke handler ikke om å peke ut ofre og undertrykkere hvor enn man går, og deretter ta den krenkedes side i ethvert tilfelle. Det handler om å være villig til å ta stilling til, vurdere og debattere muligheten for at om én reagerer, så kan det gjelde flere. Det er altså ikke så svart/hvitt som Zähler vil ha det til.

Ytterpunktet i woke-«bevegelsen» er ikke representativt for tankesettet. Ytterpunkter er sjeldent det. Det er derfor fullt mulig å være woke og samtidig se verdien i at kolonialistisk kunst forblir hengende på veggen. Å avskrive alle som identifiserer seg med woke-bevegelsen er i hvert fall ikke konstruktivt, og vi må slutte å la ytterpunktene i alle miljøer og debatter få definere hva resten skal stå for, eller oppfattes som.

Woke, feminister og antirasister finnes også i mer moderate utgaver enn de som vil kansellere ved første tegn til frisk bris. Woke-kulturen er god om det legges til rette for den, men så lenge anti-woke fortsetter å gå etter alle som viser det minste tegn til å ville diskutere mulige problemer med strukturer i samfunnet, uavhengig av om det fører til noe eller ikke, da begynner dette å ligne et demokratisk problem.

Med all sannsynlighet er flertallet tross alt ikke anti-woke. De er anti-ytterpunkt, eller bare vanlig woke om du vil, slik det var ment å være. Det er jeg også.

Les også: Høyreekstremister og politisk korrekte kanselleringsaktivister er likere enn de liker

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran