Du er ikke anti-woke. Du er woke, slik det var ment å være

Antagelig er flertallet tross alt ikke anti-woke. De er anti-ytterpunkt, skriver Tobias Mandt, fotoredaktør i Universitas. Avbildet er kongressdame Marcia Fudge i 2018. (Foto Wikimedia commons.)
Antagelig er flertallet tross alt ikke anti-woke. De er anti-ytterpunkt, skriver Tobias Mandt, fotoredaktør i Universitas. Avbildet er kongressdame Marcia Fudge i 2018. (Foto Wikimedia commons.)
Jeg identifiserer meg gjerne som woke, men det betyr ikke at jeg synes Krohgs maleri skal i kjelleren uten diskusjon, eller at alle gamle bøker skal sensitivitetsleses, skriver Tobias Mandt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Hva betyr woke?

I en sak i Subjekt forrige uke hevdes det at «woke er ut». Jeg tror ikke det er ut å være woke. Men det er kanskje ut å kalle seg woke.

Den samme tendensen så vi da debatten om feminisme blomstret. Feminister var ekstreme, triste og maktsyke kvinner som ville ha rettigheter på bekostning av andres. Det var i alle fall sånn de ofte ble omtalt.

Folk skulle i hvert fall ikke kalle seg feminist. Jeg kan nok ganske trygt si at hvermannsen støtter det feminismen egentlig handler om. Det samme går nok for det woke egentlig handler om.

Det er ofte de mest hardbarka, høylytte og ekstreme i hver gruppe som offentlig tar til seg bekledningen woke, feminist et cetera. Det er helt naturlig at folk flest ikke bryr seg like mye som de som bryr seg aller mest.

Annonse

Og dermed går woke fra å være noe folk flest er og bør være, til å være spesielle folk, helt i ytterpunktet.

«Woke» har gått for langt

Det er en kjedelig tendens i dette tilfellet, selv om den er ganske så naturlig – at vi lar ellers gode begrepers betydning endre seg ut ifra hvem som benytter dem.

Betydningen av det å være woke er jo i utgangspunktet veldig god og konstruktiv. Woke (engelsk for «våken, oppvåknet») er et uttrykk fra afroamerikansk slang som betyr å være våken og oppmerksom på sosial forskjellsbehandling. Det innebærer å være spesielt opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet, særlig sexisme, rasisme og annen diskriminering som anses som krenkende.

Ansvarlig redaktør i Subjekt, Danby Choi, skriver også på Twitter at å være woke er ut, og henviser til befolkningsanalysen hvor 73 prosent mener at woke har gått for langt. Det har jeg ingen problemer med å forstå, fordi woke slik det nå omtales, har gått for langt. Jeg identifiserer meg gjerne som woke, men det betyr ikke at jeg synes at Christian Krohgs maleri skal settes i kjelleren uten diskusjon, eller at alle bøker som ikke er skrevet i samtiden, skal sensitivitetsleses helt ukritisk. Hadde jeg hatt konsentrasjonen til det, skulle jeg gjerne lest Harry Potter også, til tross for alle kontroversene om J.K. Rowling som person.

Jeg tror et vesentlig poeng i woke-debatten er at en stor andel unge blir mer varsomme for å uttrykke sine meninger, slik undersøkelsen Ung 2022 viser. Å kalle seg woke eller identifisere seg med hvilken som helst bevegelse, er en del av det å uttrykke en mening.

Det er tross alt lettere å være woke uten å kalle seg det, enn å være woke og ha det skrevet med blokkbokstaver i panna. Du er en real og reflektert kar, men slipper å måtte forklare hvorfor du er det, hele tiden. Det høres ut som en god deal spør du meg, og da er det kanskje ikke så rart egentlig, at «folk flest» mener at «woke er ut».

Les også: Hva betyr egentlig woke? Omtrent det motsatte av hva det pleide

Anti-ytterpunkt

Maria Zähler deltok også i debatten hos Nettavisen forrige uke:
«woke/interseksjonelle forestillinger identifiserer hele grupper mennesker som enten ofre eller undertrykkere […] Som transkvinne skal jeg, i henhold til woke, være et offer for undertrykkelse i det norske samfunnet.»

Det er ikke dette woke handler om, og det er et problem at woke blir omtalt på denne fordummende måten. Å være woke handler ikke om å peke ut ofre og undertrykkere hvor enn man går, og deretter ta den krenkedes side i ethvert tilfelle. Det handler om å være villig til å ta stilling til, vurdere og debattere muligheten for at om én reagerer, så kan det gjelde flere. Det er altså ikke så svart/hvitt som Zähler vil ha det til.

Ytterpunktet i woke-«bevegelsen» er ikke representativt for tankesettet. Ytterpunkter er sjeldent det. Det er derfor fullt mulig å være woke og samtidig se verdien i at kolonialistisk kunst forblir hengende på veggen. Å avskrive alle som identifiserer seg med woke-bevegelsen er i hvert fall ikke konstruktivt, og vi må slutte å la ytterpunktene i alle miljøer og debatter få definere hva resten skal stå for, eller oppfattes som.

Woke, feminister og antirasister finnes også i mer moderate utgaver enn de som vil kansellere ved første tegn til frisk bris. Woke-kulturen er god om det legges til rette for den, men så lenge anti-woke fortsetter å gå etter alle som viser det minste tegn til å ville diskutere mulige problemer med strukturer i samfunnet, uavhengig av om det fører til noe eller ikke, da begynner dette å ligne et demokratisk problem.

Med all sannsynlighet er flertallet tross alt ikke anti-woke. De er anti-ytterpunkt, eller bare vanlig woke om du vil, slik det var ment å være. Det er jeg også.

Les også: Høyreekstremister og politisk korrekte kanselleringsaktivister er likere enn de liker

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar