Det har i mange år vært stor frustrasjon og usikkerhet rundt prising i illustrasjons- og tegneseriefeltet. Konkurranseloven har blitt brukt som argument for at utøvere ikke kan diskutere eller lage veiledende satser.
– Argumentasjonen henger ikke helt på greip
Tegneserieskaper og illustratør Anders N. Kvammen sitter Tegnerforbundets styre og i arbeidsgruppen for veiledende satser som nå er lansert har problemer med å forstå argumentasjonen:
– I den grad jeg forstår argumentasjonen, synes jeg ikke den har hengt helt på greip i og med at andre kreative yrker som forfattere og skuespillere har brukt veiledende satser i årevis, sier han til Subjekt, og fortsetter:
– Jeg forstår ikke hva det er som gjør at situasjonen for tegnere skulle vært spesielt annerledes.
– Blir tilbudt «eksponering» i bytte mot jobb
Han opplever selv å bli tatt seriøst av oppdragsgivere, men kjenner til tilfeller der det motsatte forekommer:
– I ett og annet tilfelle kan det komme en forespørsel om oppdrag hvor det er tydelig at oppdragsgiver ikke tar inn over seg hvor mye jobb det ligger bak mitt arbeide, sier han og fortsetter:
– Men det er sjeldnere og sjeldnere og handler kanskje mer om at man blir tatt mer seriøst når man er etablert. Jeg hører dog om flere nye i bransjen som blir tilbudt «eksponering» i bytte mot jobb, forteller Kvammen.
– Timeprisen er svært lav
Ifølge Grafill ligger gjennomsnittsinntekten til bokillustratører og tegneserieskapere på 344.500. Differansen mellom de som tjener minst, 200.000, og de som tjener mest, 510.000, er imidlertid på over 300.000 kroner.
Kvammen sier at han kan leve av yrket, noen år er bedre enn andre, men at det er en blandingsøkonomi bestående av inntekt fra boksalg, illustrasjoner og stipender. Til gjengjeld jobber han hele tiden.
– Jeg tar sjelden fri i helga som folk i de fleste vanlige yrker gjør, sier han og legger til:
– Som selvstendig næringsdrivende må jeg tenke på pensjon, sykedager og uforutsette utgifter og derfor er nok den reelle timeprisen hvis man ser slik på det, svært lav.
– Satsene har vært et glimrende verktøy
Kvammen fortsetter:
– Hvis man også legger til grunn at en tegner ikke bare må tegne, men også må tenke ut tegningen, eller i mitt tilfelle ofte forfatte en hel tegneserie først.
– Forholder oppdragsgivere seg til Tegnerforbundets veiledende satser?
– For mitt vedkommende har det vært et glimrende verktøy for å vise hvor landet ligger. Jeg pleier stort sett å være fornøyd med utfallet, forteller han.
Les også: Det lønner seg å være woke
– Skjev maktfordeling
Kunstner og styreleder i Tegnerforbundet, Tanja Thorjussen, bekrefter at det har vært mye frustrasjon og uro i miljøet.
– Frustrasjonen har bunnet i at utøvere på grunn av konkurranseloven har blitt frarådet å diskutere pris og satser seg imellom. Dermed har det over mange år oppstått en skjev maktfordeling i forhold til de som kan sette standarden, sier hun til Subjekt, og fortsetter:
– Det har lenge vært uro og diskusjon i miljøet fordi det oppstår uvisshet om honorarnivåene, nye aktører undergraver med lave priser, og prisutviklingen stagnerer.
Honorar og veiledende satser er en av grunnene til at Tegnerforbundet ble etablert i 1916.
Les også: Kunstnermeldingen er forsinket – igjen
Må øke budsjettene internt
Thorjussen opplever positiv respons på de veiledende satsene:
– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra utøverne i feltet, og noen fra oppdragsgiverne/forlag som kan bruke dette for grunnlag til å øke sine budsjetter internt.
Ettersom en oversikt over honorarene i feltet ikke har vært publisert noe sted, har ikke aktører og oppdragsgivere tidligere kunnet orientere seg.
– Når vi i så mange år har hatt en skjevfordeling i feltet så må dette også få tid til å justere seg, men vi er i hvert fall på vei i riktig retning, sier styrelederen.
Hun trekker også frem at det jobbes for å bedre kunstnerøkonomien for øvrige kunstnergrupper.
– Kultur- og likestillingsdepartementet har igangsatt flere prosjekter for å kartlegge økonomien hos kunstnerne, deriblant Kunstnermeldingen. Disse viser tydelig at det er lav økonomi generelt i det visuelle feltet, sier Thorjussen.
