På veien opp er det vakthold. På doene står det at alle kjønn er velkomne. Vi befinner oss fem etasjer opp i Agderpostens splitter nye lokaler i Arendal, hvor det er smekkfullt av norske medietopper.
Det er Schibsted som har invitert, og det er Schibsteds konsernsjef, Siv Juvik Tveitnes, som tar ordet først. Sammen med seg selv har hun invitert politikere opp på scenen. Nå vil hun ha dem til å snakke om hvordan de skal tilrettelegge for mediene som en del av «totalberedskapen».
Sikkerhet og beredskap er hett tema på årets utgave av Arendalsuka. Minervas nyhetsredaktør, Alexander Zlatanos Ibsen, har spekulert i at det dreier seg om å få mer penger i krisetid.
For mediene dreier det seg om å argumentere for hvordan de er en del av totalberedskapen. Og fra Schibsted-sjefen er budskapet klart: Norge trenger ikke bare et sterkt forsvar, men et sterkt «felles faktagrunnlag».
– Et robust demokrati trenger mer enn et sterkt forsvar. Det trenger óg et sterkt felles faktagrunnlag, sier Tveitnes fra scenen.
Hun får støtte fra så å si alle.
Unntatt én.
Les også: Mener desinformasjon ikke er ytringsfrihet
Schibsted vil gjøre pressen til en del av totalforsvaret
Ifølge Tveitnes bruker autoritære stater desinformasjon aktivt for å skape splittelse, og målet deres er sjelden at vi skal tro på én bestemt løsning:
– Målet er ofte å skape tvil, usikkerhet og polarisering. Det er enklere å få kontroll på et splittet samfunn, og det kan man helt fint klare uten kuler og granater, sier Schibsted-sjefen.
– Det er nettopp derfor redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang, sier hun.
Som bevis peker hun på pandemien.
– Det er heller ikke tilfeldig at nordmenn søker til redaktørstyrte medier når store hendelser rammer. Enten det er pandemi, ekstremvær, krig eller andre kriser, så vender folk seg til mediene vi har tillit til.
Derfor må redaktørstyrte medier, altså VG, Aftenposten og resten av Schibsted-stallen, i tillegg til konkurrentene, «formelt anerkjennes som en samfunnsviktig funksjon og som en del av totalforsvaret», med «oppfølging gjennom beredskapspolitikken», mener hun.
Tveitnes er langt fra alene om budskapet.
Mediebedriftenes Landsforening og bransjen for øvrig har over tid argumentert for at mediene skal formelt inn i totalforsvaret.
Les også: Teorien bak «vaksinering mot desinformasjon» er ikke bare fjern. Den er antidemokratisk
NRK skal sikre at myndighetene når ut til befolkningen i kriser
NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen sitter i panelet.
Til forskjell fra Schibsted har NRK, som allmennkringkaster, allerede en lovpålagt beredskapsrolle.
– Deler av vår virksomhet er underlagt sikkerhetsloven. Ting som vi gjør, skal sikre at myndighetene når ut med informasjon til befolkningen i kriser. Så det har vi et system for.
Hun trekker også fram pandemien.
For NRK-sjefen handler det ikke om tillit og oppslutning, men om uavhengig kontroll av myndighetene:
– Sånn som under pandemien, hvor vi raskt måtte ut og sjekke: Er disse tiltakene forholdsmessige? Er det riktig at vi gjør det på den måten? Hvordan kan vi stille myndighetspersoner til ansvar, sa hun.
Les også: Faktisk.no blir med i nytt europeisk prosjekt. Skal «vaksinere» deg mot desinformasjon
Selv Forsvaret ser faren
Tidligere kommunikasjonssjef i Forsvaret, Eystein Kvarving, peker på dilemmaet som oppstår når medier skal være del av «forsvarskampen» ved en eventuell invasjon:
– Si at vi hadde blitt invadert, da er kanskje alle på scenen her en del av å forsvare Norge. Så skal du samtidig være kritisk til myndighetene, men du skal likevel være en del av forsvarskampen, sa Kvarving.
Les også: Trump hadde rett om Nigeria – og Faktisk.no tok feil
