«Tusen elgar i garasjen» er tittelen på den nye barneboken til Sigmund Løvåsen, Kulturrådets leder og Kultur-Norges 7. mektigste på siste Subjekt 100-liste.
Det er klart mediene må gå kritisk til verks når en så fremtredende kulturmann skal spre sine ideer til landets unge og håpefulle.
Sensitivitetslesere fikk tidligere i år mye oppmerksomhet, etter at britiske forlag fjernet støtende innhold fra Roald Dahl- og James Bond-bøker. Reaksjonene viste at få i den privilegerte norske middelklassen hadde fått med seg at vi lever i 2023.
Flere norske forfattere ville beskytte bøkene sine mot sensur, og Forleggerforeningen tok avstand fra sensitivitetslesning. Men enkelte holdt, i motsetning til Dalai Lama, tungen rett i munnen. «Det kan være riktig å modernisere bøker», skrev Bokklubbens direktør, Ingeborg Volan. Særlig gjelder det barnebøker, påpekte hun. Forlegger Anders Heger skrev «Et forsvar for den sensitive lesning».
Kulturrådets leder, Sigmund Løvåsen, kalte imidlertid Roald Dahl-endringene «helt på trynet!». Vi undret oss over denne aggressive holdningen til progressive ideer i litteraturen. Kunne det ha en sammenheng med at Løvåsen selv snart skulle gi ut bok?
Denne antagelsen styrket seg da vi mottok et tips om at en av Løvåsens tidligere utgivelser, debutromanen «Nyryddinga» (2003), inneholder det mest støtende ordet i ordboken: n-ordet. Vi sjekket – tipset stemte. Og for alle som vil innvende at kontekst har noe å si, sier vi: «les deg opp». Slikt er aldri greit, med mindre man er n-ordet selv.
Vi skjønte dermed at når Løvåsen skal gi ut en barnebok, må den sensitivitetsleses. Nøye. Forlaget var ikke enig. Helt på trynet, sier vi! Så vi tok på oss jobben selv.
Les også: Skolen har mye av skylden for at unge leser mindre enn før. På tide å gjeninnføre romaner på pensum
Sensitive funn
Allerede på bokens omslag går det galt.
Der er det blant annet bilder av en klimaødeleggende traktor og en kniv(!). Når forlaget gir ut et nytt opplag basert på vår sensitivitetslesning, må disse elementene fjernes. Eventuelt byttes ut med en elsykkel med plog, samt klimavennlig papp-bestikk.
«Tusen elgar i garasjen» er en nynorsk diktsamling. Løvåsen skal ha honnør for å velge både en sjanger og et språk som kun en minoritet bruker. Selv om nynorsk gir en litt uggen eim av nasjonalisme. Men her stopper rosen.
Det aller mest problematiske ved boken er hvordan den sementerer tokjønnsmodellen og forsterker et kjønnshierarki med mannen på topp.
Alle dyrene i boken gis utrolig nok hankjønn eller hunkjønn, med pronomenene han eller ho. I Løvåsens verden finnes ikke ikke-binære dyr. Ikke bra.
Har ikke Løvåsen fått med seg at Språkrådet i fjor tok inn det kjønnsnøytrale pronomenet hen i rettskrivningsnormene? Dette må oppdateres for alle pronomener, all den tid man ikke kan vite hvilket kjønn et dyr har, uten å spørre dem.
Videre kan vi ikke unngå å legge merke til at alle dyr med makt «tilfeldigvis» tildeles hankjønn. «Fuglekongen» og salamanderen som «bestemmer vegen du skal gå», fremstilles som autoriteter. Hunkjønn gis til ekle dyr som «spyflua» og den blodsugende og late flaggermusen. Problematisk. I tillegg henvises det konstant til foreldre som «mamma og pappa», noe som ekskluderer alle barn som ikke vokser opp i tradisjonelle, patriarkalske kjernefamilier.
Alt dette må endres, slik at dagens barn ikke vokser opp til å bli like trangsynte og fordomsfulle som boomerne.
Indoktrinering
I diktet «Alle barn» står det: «Alle er forskjellige, men berre utanpå, heiter det i ein song. Det er feil. Vi er mykje likare utanpå enn inni».
Dette er forvirrende. Barn ser godt at mørke, brune og hvite mennesker er ulike på utsiden. Men at ulike folkegrupper tenker ulikt, kommer ikke så godt frem i diktet. De resterende linjene må revideres for å få frem dette:
I linjen «Nokre har berg-og-dal-bane i hjernen. Andre har hovudet fullt av fæle ting dei har sett» foreslår vi at ordet «andre» byttes ut med «urfolk». I linjen «Éin har tunge med vonde ord. Ein annan har stemmeband med vakker song» fremstår det som individer har egenskaper løsrevet fra den kollektive kulturen de er indoktrinert i.
I ny versjon burde det stå: «Kvite har tunge med vonde ord. Etniske minoriteter har stemmeband med vakker song».
Les også: Mer satire: Slik kan kulturbransjen bli inkluderende. På ekte
Liten tvil om at boken blir bedre
I diktet «Ting du kan gjere når du kjedar deg» gir Løvåsen eksempelet «bli den første som plystrar Mikkel rev på toppen av ein pyramide». Dette er støtende for folk med navn Mikkel som har blitt kalt «Mikkel rev» i barndommen. Vi snakker av erfaring. Stryk dette.
I boken er det flere eksempler på at forfatteren naturaliserer et verdensbilde der mennesker står over dyrene, og kan spise andre arter. For eksempel på side åtte: «Blir du svolten, kan du spise en elg». Som forfatter Carol Adams har vist, er kjøttspising assosiert med troen på hvit overmakt og patriarkatet. «Elg» må byttes ut med «økologisk gulrot».
Enkelte gamle, hvite, heterofile cis-menn vil hevde at Sigmund Løvåsen er en kunstner, og at kunsten er fri. Men som vi med denne gjennomgangen har vist, er det ingen tvil om at aktivister kan gjøre kunst bedre. Aldri har dette vært viktigere enn når Kulturrådet-lederen gir ut en bok rettet mot barn.
Stadig oftere hører vi panikk over at dagens barn leser mye dårligere enn eldre årskull. Men har man tenkt over at det er fordi bøkene ikke er sensitivitetslest? Du leste det først i Subjekt.
