EU har blitt en trussel mot ytringsfriheten. Også i Norge

EUs hatpratregler innskrenker ytringsfriheten, skriver Lars Barstad Løvold, politisk nestleder i Ungdom mot EU. (Illustrasjon: Joe Magee.)
EUs hatpratregler innskrenker ytringsfriheten, skriver Lars Barstad Løvold, politisk nestleder i Ungdom mot EU. (Illustrasjon: Joe Magee.)
Fuglen er ikke fri, skriver Lars Barstad Løvold.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er EUs hatpratregler er en trussel mot ytringsfriheten, skriver Lars Barstad Løvold.

«Fuglen er fri» var det første Elon Musk skrev da han tok over Twitter. Svaret til den Europeiske unionen var at «fuglen vil fly etter våre regler». Siden da har EU truet med å forby plattformen. Slik truer EUs nye lover om digitale tjenester ytringsfriheten over hele kontinentet.

EUs charter om menneskerettigheter skal beskytte ytringsfriheten, men EU har mye handlingsrom i definisjonen av hatprat og reguleringene rundt det. Derfor har også Thierry Breton fra den Europeiske kommisjonen truet med at hvis ikke Twitter håndhever innholdsmoderering eller aggressivt river opp desinformasjon med roten, så vil plattformen forbys.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner har signert en anke mot Forordningene om digitale tjenester (DSA), som forteller at det kun vil ende opp i at sosiale media-plattformer sletter massevis av helt lovlige kommentarer. Det er kanskje ikke en overraskelse at dette kommer fra den mest udemokratiske institusjonen på vårt kontinent, som stadig knebler demokratiet. Ja, jeg snakker om EU.

En studie som gikk gjennom over 10 millioner Facebook-kommentarer fant at hvor 1,7 prosent av kommentarene var «hatefulle angrep», men kun 0,4 prosent brudd på norsk lov. En dansk studie viste at kun 1 prosent av de slettede kommentarene faktisk var reelle brudd på loven. Dette viser at når institusjoner eller statlige myndigheter skal blande seg opp i innholdsmoderering eller definisjoner av «hatprat», så leder det til en massiv innskrenking av ytringsfriheten.

Annonse

Mange opplever stadig trangere ytringsrom og at ytringsfriheten innskrenkes. Det er ikke flertall for norsk EU medlemskap i dag, men denne lovgivningen er en trussel for ytringsfriheten og demokratiet i Norge. EUs nye lover om digitale tjenester ligger nå til vent før en eventuell innføring i Norge. Dette direktivet viser at en kamp for ytringsfriheten og frihet er en kamp imot EU.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar