Å bry seg om antall sexpartnere (bodycount) har noen likhetstrekk med å bry seg om antall ganger en person har byttet jobb.
Leter man etter en tilkallingsvikar, er det ikke så relevant, men hvis man ser etter en langvarig ansettelse, kan nettopp dette være årsaken til avslag.
I et debattinnlegg hos NRK P3 skriver student Thomas Nordeide at vi bør slutte å spørre andre om bodycount. Hvorfor er dette egentlig så viktig, lurer han på – det sier vel ikke noe om hvem du er?
Jo, det gjør nettopp det.
Menn og kvinner
Når det kommer til relasjoner, er det lignende hensyn som må tas som ved en ansettelse. Det spørs hva man ser etter. Hvis man ønsker seg en tilkallingsvikar, kan det være en fordel med mange tidligere ansettelser.
Men hvis du skal ansette noen til en permanent stilling, ser man etter andre kvalifikasjoner. Hvilke tidligere arbeidsgivere har vedkommende hatt? Hvor lenge beholdt de jobbene i gjennomsnitt? Man ønsker vel en arbeidstaker som er pålitelig og kan klare seg i et langvarig arbeidsforhold på et høyt nok nivå?
Erstatt arbeidsgiver og arbeidstaker med partnere, og still de samme spørsmålene. Hva er egentlig forskjellen? Denne vurdering kan man gjøre for både kvinner og menn, selv om kjønnene skiller seg ved et spesielt punkt.
Thomas Nordeide trekker frem at kvinner og menn blir dømt på forskjellig vis ut fra antall sexparntere. Kvinner blir dømt hardere for høyere bodycount enn menn. Det må vel være en årsak til dette?
I Clark-Hatfield-studiet fra 1989, også kalt «College sex study» testet forskere forskjellen mellom menn og kvinners når en sammenlignbar person av motsatt kjønn spurte ukjente om et ligg. Mannen fikk nei fra absolutt alle kvinnene, mens kvinnen fikk ja fra 75 prosent av mennene.
I store deler av dyreverdenen har hunkjønnet enklere tilgang til sex, men må være mer selektiv med partnere fordi graviditet har mye større kostnad for henne. Derimot må menn opparbeide seg tiltrekkende kvaliteter og en viss status for å øke sine sjanser. Dette har også påvirket kjønnenes evolusjon hos mennesker.
Les også: Jordan Peterson går i strupen på Andrew Tate
Hvem som dømmer deg
Man er derimot ikke dømt til et liv som singel hvis man har hatt et høyt antall sexpartnere.
Hvis man viser forbedring, kan man til og med være en bedre partner som følge av refleksjonene man har gjort seg og lærdommene man har fått av erfaringen.
Det er dessuten ingenting beundringsverdig ved et lavt antall seksualpartnere hvis årsaken er at nesten ingen vil ligge med deg. Gode personlige egenskaper, som disiplin, kan først antas når fristelsene som må motstås, faktisk er tilgjengelige.
Og for de som blir dømt for å være jomfru: Tenk over om du virkelig ønsker å være som dem som dømmer deg negativt. Hvis ikke du ser opp til disse, trenger du heller ikke å la deres meninger påvirke deg negativt.
Les også: Selvtilfredse kvinner og verdiløse menn
Du er dine handlinger, så vær forsiktig!
Ideen om at bodycount ikke sier noe om hvem du er, føyer seg inn i rekken av lignende vrangforestillinger om at dine handlinger eller ditt utseende ikke sier noe om hvem du er.
Ser du overvektig ut, er det større sannsynlighet for at du er mer usunn enn en slank person. Selvfølgelig finnes det unntak fra regelen. Mange veltrente og karismatiske mennesker viser seg å være svært syke eller regelrett psykopater. Og noen overvektige har faktisk bedre helse enn tynne.
Når det er sagt, finnes det sjelden røyk uten flammer. Stereotypene og fordommene om antall sexpartnere kommer ikke ut av det blå. Dermed må du forkaste disse fordommene på egen risiko.
