I vårt liberale demokrati er alle enige om at vi trenger frihet. Individet skal være hellig, og individet skal bestemme, innenfor rimelighetens grenser.
Men er vi egentlig så frie som vi tror?
Frihetens fundament
Liberalismen «oppfant» ikke friheten. Spørsmålet om frihet har vært viktig i flere årtusener.
Kristne, islamske og jødiske lærde har reflektert over spørsmålet. Filosofer over hele verden, fra Kina til Hellas, har stilt spørsmålet: hva er frihet?
Filosofene er nokså samstemte. Frihet stammer, først og fremst, fra evnen til å kontrollere seg selv. Grunnlaget til frihet er ens evne til å kontrollere sine impulser, instinkter og lyster. Den som ikke har selvkontroll, og slik domineres av andre krefter innenfor individet selv, fra raseri til dopamin, er ufri. Han eller hun er en trell – en trell uten lenker, men likevel en trell.
Dette har vi glemt i dag. Og ikke bare har vi glemt det. Vi, storsamfunnet, «konspirerer» mot selvkontrollen.
For eksempel har den åpenbart politiserte organisasjonen for amerikanske psykologer, American Psychology Association, erklært at maskulinitet, deriblant filosofien stoisisme, er sykeliggjørende. I sin kamp mot maskulinitet erklæres det i praksis at stoisisme, der idealet er emosjonell selvkontroll, skaper psykisk uhelse.
Det krever neppe mye kunnskap om menneskets psyke for å betvile gyldigheten av en slik påstand. Men påstanden forteller mye om samfunnet vårt – og om kampen mot selvkontroll.
Skamløshet som ideal
Denne påstanden er en del av noe bredere – nemlig misnøye med tradisjonelle tanker om nettopp selvkontroll.
Det er noe vi opplever over hele samfunnet, ikke bare noe rare radikale akademikere påstår. Så det er ikke rart at vi anbefales å ikke si nei til ungene – eller å ikke be dem overkomme for eksempel smerte. Å si «det går bra» er problematisk – det anerkjenner ikke barnas følelser. Som lærere og barnehagelærere får høre: de må anerkjenne barnas følelser. Følelsene skal ikke kontrolleres – de skal anerkjennes.
Det er på samme vis ikke rart at samfunnet blir stadig mer seksualisert. Som lege og spaltist Mohammad Usman Rana har skrevet i Morgenbladet: skamløshet er en bærende vestlig verdi i dag. Han snakker om en forherliget skamløshet, som settes foran alt.
At skamløshet er en verdi i seg selv, henger nært sammen med nettopp kampen mot selvkontroll – om du ikke verdsetter og praktiserer promiskuitet, er du vel en motstander av friheten? Lyster skal ikke kontrolleres av deg – de skal kontrollere deg.
Les også: Selvfølgelig trenger vi menn
Den tapte frihet
Selvkontroll, en gang en sentral verdi, har blitt en synd.
En rekke politikere, aktivister og intellektuelle marsjerer i takt, til krig mot selvkontrollen. Det antas at frihet er friheten fra selvbegrensning, fra selvkontroll.
Han som tror på det, sager over grenen han sitter på. Resultatet blir en overfladisk frihet. Vi mister evnene til å praktisere friheten det liberale demokratiet lover oss. Snarere enn å kontrollere oss selv, for å forfølge drømmer, mål og idealer, blir vi treller for impulser, begjær og instinkter. Vi blir treller for dopamin og overfladisk tilfredsstillelse.
Det er mobiltelefonen, sukkeret, røyken og snusen, pornoen, dataspillet eller annet som gir overfladisk tilfredsstillelse, som kontrollerer oss. Vi blir treller for objekter uten vilje. Hva sier det om oss, og hvor dehumaniserende er det ikke å se mennesket lide under herredømmet til slike objekter? Er det slik friheten smaker?
Vi skal ikke engang kontrollere våre følelser. Og vi ser resultatene av dette. Stadig flere unge får dårlig psykisk helse – er det rart at flere unge blir uføretrygdet av psykiske årsaker? Vi har gjort livene våre så mye enklere, og likevel sliter vi mer enn noensinne. Vi har ingen eksterne utfordringer, men vi klarer ikke mestre oss selv. Er det slik friheten smaker?
Veien til helvete er brolagt av gode intensjoner. I dag ofres friheten på «frihetens» alter. Vi blir stadig med sårbare, sykere, svakere og uansvarlige. Personlig ufrihet og fremmedgjøring blir resultatet av blind idealisme og filosofiske misforståelser.
I frihetens navn lenkes vi til ufrihet.
Les også: Helsedepartementets lovforslag avslører et virkelighetsfjernt forhold til pandemihåndteringen
