Vil dagens arkitektur stå seg over tid?
Da mener jeg estetisk, bærekraftsmessig og praktisk. Mye som bygges i dag, kan være hensiktsmessig fra en operativ synsvinkel – vi tar stadig større hensyn til bærekraft. Men står det seg estetisk?
Jeg mener svaret på det er i stor grad nei.
Slik kan vi ikke ha det
Estetisk bærekraft innebærer at byggene vi fører opp, bør stå seg i over 100 år.
Oslo er preget av store og små utbygginger fra ulike tidsperioder, og med ulikt formål. Dette har i stor grad preget byen vår sitt estetiske uttrykk. Stedsidentiteten er skapt over tid, og denne identiteten bør vektlegges i stor grad under vurdering av nye prosjekter.
På den andre siden har vi de nye transformasjonsområdene, som i stor grad ikke har en bevaringsverdig identitet, der står vi mye friere til å bygge nytt og innovativt.
Arkitekturopprøret (AO) har satt i gang et viktig og godt oppgjør med gjeldene trender. AO er en samling av titusener av individer, og reflekterer sånn sett folk flest. Det betyr ikke at vi skal styre byutviklingen som en folkeavstemning, men politikere, etater, utbyggere og arkitekter bør lytte og la seg inspirere.
Det positive er at vi nylig har sett at flere utbyggere og deres arkitekter fremmer forslag som tar inn over seg nabolagets kvaliteter, ved å foreslå godt stedstilpassede bygg, uten at disse er kopier av gammel byggestil. Eksempler på dette er Bjerregaards gate 11 og Lilleakerveien 4F.
I den andre enden av skalaen finner vi Vøyensvingen 10, et bygg selv ikke en mor kan elske. Hvordan dette har sluppet igjennom, er vanskelig å forstå. Det er for stort, for høyt, feil farge, feil materiale, gir ingenting til gaten. Slik kan vi ikke ha det.
Men hva kan vi gjøre?
Vi har en verktøykasse
Det er viktig at vi roser og viser frem arkitekter og utbyggere som ønsker å bidra til endring i bybildet.
Vi trenger gode forbilder som viser at det er mulig, og utbyggere som ikke ene og alene fokuserer på økonomi, selv om det selvfølgelig også er viktig. Oppmerksomheten rundt gode utbyggingsprosjekter er i seg selv et virkemiddel for å stimulere til at flere følger deres eksempel, og så får «markedet» sette prisen på gode løsninger.
Men det er ikke nok.
Oslo kommune har en verktøykasse. «Vakker by» – handlingsprogrammet for estetikk og byarkitektur fra 2005 – la utforming av vakre og gode omgivelser til grunn for sin definisjon av estetikk. Det å ivareta estetisk utforming i samsvar med prosjektets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser, ligger også til grunn for plan- og bygningslovens krav til utforming og visuelle kvaliteter § 29-2:
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier.
Videre har vi «arkitekturpolitikk for Oslo», og vi har politiske føringer for stedstilpasning, identitetsbevaring og en rekke veiledere og normer. Dette er alle verktøy som, dersom de aktivt brukes, burde være avgjørende faktorer for hva slags bygg som reises i Oslo. Skal dette ha noen effekt på byutviklingen, må det skje noen endringer.
En ny kultur
De folkevalgte må få muligheten til å gripe inn tidligere i prosessen. I dag er de folkevalgte (bystyret) unnlatt fra tidlige avklaringer i utbyggingsplaner.
Det er i stor grad etaten og utbygger som har dialogen seg imellom. Det er først når planene er kommet i gang og vært innom byrådet (politisk ledelse), at folkevalgte får anledning til å komme med innspill. På dette tidspunktet er det vanskelig å foreslå endringer av stor betydning. Flere forhold må sees i sammenheng, og en endring kan føre til behov for kostbare og forlengede prosesser. Av den grunn anses det som vanskelig å få snudd, eller påvirket på dette nivået.
Vi vil sørge for at de folkevalgte har de verktøyene de trenger for å påvirke og komme med innspill tidlig i planprosesser. Vi vil legge til rette for økt dialog og samarbeid mellom etatene og politikerne, slik at beslutninger blir tatt i fellesskap og tar hensyn til innspill fra alle berørte parter.
Vi vil også legge vekt på å sikre at tilbakemeldinger fra innbyggerne blir tatt med videre i prosesser. Vi ønsker å skape en kultur der innspill fra innbyggerne blir verdsatt og hensyntatt før beslutninger tas.
En by til glede for alle
En annen viktig målsetning er å bevare bydelenes stedsidentitet og sikre at nybygg er tilpasset eksisterende bebyggelse. For å oppnå dette vil vi gjennomføre grundige kartlegginger av bydelene, der vi analyserer både arkitektoniske og kulturelle trekk, på samme måte vi har gjort med introduksjonen av «fargeveilederen».
På den måten kan vi utforme retningslinjer og reguleringsplaner som spiller på lag med områder som har en arkitektonisk eller historisk egenverdi.
Oslo Høyre ønsker at arkitekturpolitikk for Oslo må stimulere til debatt, men også dialog og samarbeid mellom utbyggere, arkitekter, etater, innbyggere, folkevalgte og byråd. Vi vil fremme god arkitektur og utbygging, og legge til rette for å bygge en vakker og bærekraftig by som er til glede for både innbyggere og besøkende.
