Utviklingen av kunstig intelligens har overrasket både med sin hurtighet og sine eksepsjonelle resultater. I denne situasjon er det viktig å styrke den menneskelige intelligensen, slik at i vi størst mulig grad kan være på høyde, og forhindre negative virkninger av det nye.
Intelligens er mer enn IQ-tester og evne til klar og logisk tenkning. Vi forbinder intelligente mennesker med de som har et stort kunnskapsområde og er i stand til å benytte dette i relevante sammenhenger.
I menneskets bevissthet kan intelligensen stå i nært samspill med evner til innlevelse, undring, fantasi, empati, samvittighet, ansvarsfølelse og moralsk fantasi. Hvorvidt dette er tilfelle, er avhengige av utdanningssystemet og de kulturelle og spirituelle impulsene i samfunnet.
I land hvor det mangler slike sammenhenger, ser vi at intelligent tenkning kan brukes svært destruktivt. Dette gjelder spesielt land som er preget av nasjonalisme og forestillinger om at ulike mennesker har ulik verdi. Vi finner også eksempler på at intelligent tenkning uten virkelighetskontakt kan lede til de underligste abstraksjoner.
Vi trenger revolusjonerende nytenkning
Den moderne intelligensens utvikling startet i renessansen. Man isolerte tenkningen fra den religiøse dimensjonen og etter hvert også fra følelsene.
Denne tenkningen har bidratt til en fantastisk teknologisk utvikling med alt fra KI-roboter og elbiler til atombomber, men er også grunnlaget for naturødeleggelser og klimakrise. Ensidig vektlegging av penger, makt, statussymboler og eksklusive opplevelser har gitt en begrenset og destruktiv bruk av intelligensen.
Dagens politikere har problemer med å bryte ut av denne ensidigheten, og de finner ikke veier til en mer rettferdig og bærekraftig verden. Det trengs en revolusjonerende nytenkning og en mer helhetlig virkelighetsforståelse. Dette er noe vi må utvikle selv, vi kan ikke stole på at KI-vil kunne gjøre det for oss.
Fort og langsom tenkning
Intelligent tenkning må bygge på nøyaktige observasjoner og grundige kildestudier. Nobelprisvinner Daniel Kahnemans bok «Tenke fort og langsomt» (2011) viste at dette oftest ikke er tilfelle. I stedet for grundige undersøkelser og gjennomtenkning danner vi oss meninger på grunnlag av fordommer, tilvante forestillinger og sympatier og antipatier.
Intelligent tenkning krever utholdenhet og anstrengelse. I en tid hvor mange er vant til å finne svar med enkle tastetrykk, er det mulig at slike egenskaper svekkes. Mennesker som er mest opptatt av å se inn i skjermer, er heller ikke trent i å observere virkeligheten. At folk i minskende grad er i stand til å lese omfattende bøker, svekker også utgangspunktet for tenkningen.
Innlevelse i naturen og i andre mennesker og også kunstnerisk aktivitet kan vekke informative følelser. Rent intellektuelt kan vi tenke at naturen har stor verdi, og at alle mennesker er like mye verd, men slike tanker får en helt annen kraft hvis de er knyttet til konkrete opplevelser. Det samme gjelder konkrete opplevelser av økonomisk urettferdighet.
Les også: Kvinner saksøker egen «sorority» for å inkludere transkvinner
Verdien av undring
Menneskelig intelligens arbeider ofte langsomt. Men hvis vi først anstrenger oss for å trenge inn i et problem, kan de gode svarene dukke opp. Jeg husker et uløselig mattestykk fra en tentamen på gymnaset. Jeg slet med det på selve prøven og jeg grublet på det utover kvelden, men jeg løste stykket i hodet da jeg gikk til skolen neste morgen.
Denne erfaringen har senere gjentatt seg på andre områder. Den underbevisste aktiviteten er en viktig del av vår intelligens, men den krever at vi først gjør en bevisst innsats.
Vi vil aldri forstå intelligensen fullt ut, men vi kan undre oss. Undring er også viktig for å kjempe mot forhastede konklusjoner og ideologiske fraser. Vi må hele tiden spørre oss om det er noe vesentlig vi ikke har tenkt på. Mange politiske saker og andre spørsmål ville funnet bedre løsninger om man hadde satt av bedre tid til felles undring i stedet for kampdebatter.
Les også: Anklages for plyndring og Taliban-støtte. Nå vurderer han politianmeldelse
Praktisk intelligens
Et helt annet aspekt er det jeg vil kalle praktisk intelligens. En uventet situasjon må løses rent praktisk ut i fra de mulighetene som foreligger.
Ut fra min erfaring er de fleste av dagens unge ganske hjelpeløse i en slik situasjon. Mange har vokst opp totalt isolert fra det praktiske livet. Et unntak er de unge som kommer fra gård, de har ofte en velutviklet praktisk intelligens, og ser hva som kan eller må gjøres og oftest gjør de det også.
I denne teksten har det bare vært mulig å belyse noen eksempler på den menneskelige intelligensens muligheter og svakheter. Men det er klart at utviklingen av menneskelig intelligens krever evne til utholdenhet og anstrengelse. Den krever evne til undring og kontakt mellom tenkning og følelser, innlevelse i mennesker og natur og erfaring med den praktiske virkeligheten.
Vi har altså mye å gå på i møte med den kunstige intelligensen som stadig tar nye steg.
