«Dragens øye», av Cha Sandmæl, er en skeiv fantasy-serie om en ikke-binær mørkalv og en kvinne fanget i drageham. Nå får serien får franske lesere – etter allerede å ha blitt solgt til Sverige og Danmark.
Det er det franske forlaget Albin-Michel som har sikret seg Cha Sandmæls fantasyserie «Dragens øye», som her hjemme utkommer med bok nummer fire etter å ha fått sterk mottagelse.
– Dette er et moderne og spennende fantasyeventyr, som også fokuserer på kjærlighetshistorien mellom to svært ulike personer. Nemlig en ikkebinær mørkalv og en kvinne fanget i drageham. Sammen søker disse to etter et nytt hjem og ny mening, og prøvelsene de går igjennom kan alle unge kjenne seg igjen i, mener Cha Sandmæls franske redaktør Flore Piacentino.
Les også: Starter egen bar for lesbiske, ikke-binære og skeive
Aksept og identitet
Som peker på at det handler om kjønnsidentitet, om å akseptere en overraskende forelskelse, om å møte fordommer og overvinne dem.
– Bokserien rommer så mye, lyder det fra redaktøren i Albin Michel, et forlag som ifølge Egmont er en stor og anerkjent aktør i det franske markedet. Selv sier Cha Sandmæl at hen er beæret over å bli oversatt til fransk, og kaller det «utrolig stort».
– Det er helt fantastisk at denne tegneserien, som er så personlig for meg, skal ut i Frankrike.
Les også: Skeive artister får ikke betalt av Sarpsborg pride
Internasjonal
«Dragens Øye» også solgt til Sverige og Danmark, og Sandmæl skal gjeste den svenske bokmessen i slutten av september. Neste uke slippes tegneserieroman nummer fire på norsk, kalt «Dragens Øye: Såret». Der blir Ranja, kvinnen fanget i drageham på grunn av en forbannelse, knivstukket av sin egen bror.
Illustratøren og serieskaperen Cha Sandmæl har bachelorgrad og mastergrad i Fine Art fra Aberystwyth University i Wales så vel som praktisk pedagogisk utdanning fra NTNU. Sandmæl både skriver og tegner «Dragens Øye».
«Dragens Øye» er Sandmæls første grafiske roman. Begrepet kommer fra det engelske begrepet «graphic novel».
Uttrykket grafisk roman brukes til å differensiere fra begrepet tegneserie, ved at de gjerne ligner mer på romanens oppbygning: De er lengre enn vanlige tegneserier, med en historie med begynnelse, utvikling og slutt.
Grafiske romaner skiller seg også fra romaner, ved at bildet er en avgjørende del av fortellingen, ikke bare illustrasjoner.
