Naivitet i møte med vold er en erkenorsk ukultur

Snarere enn å spørre om for eksempel etnisiteten til en voldtektsmann eller voldsmann, bør vi spørre oss om hvordan vi som samfunn håndterer de fåtallige som voldtar og på annet vis skader sine medmennesker, skriver Lars Erik Gjerde.(Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix.)
Snarere enn å spørre om for eksempel etnisiteten til en voldtektsmann eller voldsmann, bør vi spørre oss om hvordan vi som samfunn håndterer de fåtallige som voldtar og på annet vis skader sine medmennesker, skriver Lars Erik Gjerde.(Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix.)
Hva har voldsmannen, voldtektsmannen og morderen til felles? De er alle sårbare. Denne groteske holdningen fra den norske stat muliggjorde nylig en serievoldtektsmanns herjinger i Oslo, skriver Lars Erik Gjerde.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Norsk kulturs møte med kriminalitet og vold.

Det har de siste dagene vært en rekke debatter om ungdomskriminalitet i Norge og Oslo. Det kommer frem at kriminaliteten og volden øker.

Mye av debatten har handlet om kulturell og etnisk bakgrunn, og om integrering. Men er dette egentlig et spørsmål om integrering og kulturell bakgrunn?

Handler ikke dette egentlig om en naiv norsk tilnærming til voldsmenn og forbrytere? Og er ikke denne naiviteten i møte med vold erkenorsk ukultur? Voldsmannen defineres som sårbar. Voldsmannen er selv et offer.

Hva skjer i et land hvor voldtektsmannen, voldsmannen og morderen er «sårbare»? Hva skjer om vi behandler de verste blant oss som ofre?

Annonse

Å frigjøre voldtektsmannen

Et grusomt eksempel ble nå nylig avslørt.

1. august ble en 17-åring arrestert for og løslatt etter en brutal overfallsvoldtekt. Han er sårbar, så hvorfor skulle han fengsles? «Stakkars lille voldtektsmannen,» forteller staten oss.

Naturligvis begikk voldtektsmannen, som hadde blitt arrestert for voldtekt også i januar, en ny voldtekt. Han rakk å fengsles for voldtekt, slippes ut, voldta igjen, arresteres, og retten ønsker at han skal slippes ut igjen. Dette var med andre ord en produktiv uke.

Det kom klart frem at gjentagelsesfaren var høy. Men hva gjør man? Den sårbare voldtektsmannen må jo vernes!

Om en ny kvinne voldtas, så får hun voldtas. Voldtektsmannen er viktigere og helligere enn folk flest, er han ikke? Det sier i det minste staten. Vi kan snakke så mye vi vil om kulturell bakgrunn eller etnisitet. Men det fører oss neppe til sakens kjerne.

Sakens kjerne er en grotesk norsk ukultur – hvor voldtektsmenn, som i denne saken, behandles som helligheter.

Les også: Kan vi leve med en politimester som bevisst villeder oss?

Gjengangere

Snarere enn å spørre om for eksempel etnisiteten til en voldtektsmann eller voldsmann, bør vi spørre oss om hvordan vi som samfunn håndterer de fåtallige som voldtar og på annet vis skader sine medmennesker.

Denne voldtektsmannen er et typisk eksempel, om det så er et eksempel hvor konsekvensene er spesielt groteske.

Den norske stat behandler alle kriminelle som sårbare. Især om de er unge. Da er de ofre. Det gjelder også gjengangeren, som da er den primære kilde til kriminalitet. En mann som voldtar for iallfall tredje gang på under ett år, er et typisk eksempel. Det er alltid et mindretall som skaper problemene. Det er de få gjengangerne. Men det blir stadig flere av disse få.

Et par hundre gjengangere kan skape kaos og nærmest lovløse tilstander om de får muligheten til det. En voldtektsmann som rettsvesenet tillater å herje, kan lett voldta to kvinner per uke. Han trenger bare statens velsignelse.

Og den fikk nevnte voldtektsmann. Og rettsvesenet forsøker å gi han en velsignelse nummer to, så han kan fortsette herjingene sine. For han er jo mindreårig og sårbar. Allerede har et uskyldig menneske blitt ofret så voldtektsmannens hellighet og verdighet ivaretas. Hva er vel et par liv til?

Slik opererer det norske rettssystemet, i tråd med en norsk ukultur. Gjerningsmannen er offeret.

Les også: Masseslagsmålet på Norway cup var langt fra en enkelthendelse

Den absurde forelskelse i gjerningsmann

Vårt samfunn preges av et dogme om at de verste blant oss er de helligste blant oss.

En serievoldtektsmann som brutalt voldtar kvinner på gaten, behandles som en hellighet. Han skal ikke fengsles, men snarere slippes løs. Hvorvidt han fortsetter sine herjinger eller ei, er et sekundært spørsmål for den norske stat og våre eliter. De bryr seg primært om at den hellige voldsmann, morder eller voldtektsmann behandles godt nok.

Det er denne absurde tilnærmingen som tillater forbrytere å fortsette, også der de «bare» banker eller raner noen. Staten setter gjerningsmannen øverst. Er det rart at kriminaliteten da øker? Er det rart at gjengangerne blir flere? De får jo i praksis grønt lys av staten.

Nå har Oslos politimester Ida Melbo Øystese sagt at utviklingen må møtes med mer tvang. Det bør norske politikere lytte til.

Tvang trengs. Men dette er et dypere politisk og kulturelt problem. Å gi politiet og barnevernet flere tvangsmidler er et første steg, men intet mer. For dette er et erkenorsk problem. Det handler om erkenorsk ukultur – og den ukulturen må behandles.

Det burde blitt en skandale at den norske stat tilrettelegger for vold og voldtekter, for å verne om «sårbare» voldtektsforbrytere og voldsmenn. Senest for et par dager siden lot den norske staten voldtektsmannen voldta igjen. Hvorfor aksepterer vi dette?

Hvorfor er et uskyldig menneskets liv og verdighet verdt så lite for politikerne og juristene våre?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen