Vi tilbringer stadig mer av våre liv foran skjermen.
Ifølge SSB var gjennomsnittlige tid en nordmann brukte på internett, 85 minutter i 2010, 178 i 2019 og 239 i 2022. Skjermbruken innebærer på mange måter en radikal forandring av måten vi oppfatter og forholder oss til verden på.
Overkonsum av info og svart-hvitt-kildekritikk
En norsk studie fra 2012 viste en sterk sammenheng mellom høy skjermbruk og dårlig søvn blant unge. I tillegg til de fysiske konsekvensene påvirker informasjonskonsumet oss sannsynligvis på måter vi ennå ikke er klar over.
Mengden informasjon vi mottar når vi scroller nedover nettsider, mens vi innimellom hopper innom en tekst vi skumleser halvveis, er mer enn hva vi bevisst kan prosessere. Det er derfor naturlig å tro at et høyt konsum av informasjon er med på gjøre oss mer tilbøyelig til å reagere fremfor å reflektere.
Å dele inn informasjonen inn i kategoriene sann-usann og bra-dårlig er langt mer effektivt enn å se etter nyanser, som krever at vi stopper opp og tenker. Tenkning er noe man igjen blir avvennet av den konstante strømmen av inntrykk, som leder oppmerksomheten.
Man trenger ikke lenger med overlegg fokusere og bryte med informasjonen man serveres, da noe mer behagelig og lettfordøyelig bare er et par klikk unna. Ei heller dvele lenge ved den, da noe mer behagelig og lettfordøyelig bare er et par klikk unna. Slik venner man seg av å styre sitt eget fokus.
Les også: Er nihilisme en naturlig konsekvens av liberalismen?
Manglende debatt
Vi lever altså i en tid med forandringer som har stor påvirkning på oss både mentalt og fysisk. Likevel er det lite etisk debatt om hvordan informasjonsteknologien og informasjonskonsumet påvirker oss, og bør få påvirke oss.
For hvordan man behandler sin egen fysiske helse og mentale tilbøyeligheter er et etisk spørsmål, selv om man lever i et land som har vært dominert av kristen etikk, som legger mer vekt på hva man gjør mot andre enn mot en selv.
Samtidig er ikke teknologien et naturfenomen man får tredd nedover hodet, uten noen mulighet til å bestemme bruken av.
Gitt at man fortsatt lever i et samfunn hvor idealet er rasjonelt tenkende borgere, bør man derfor gjøre bevissthet om egen ubevisst påvirkning til en dyd. Å få kontroll over egen skjermbruk er innlysende, men det er mer til saken enn som så.
Hvordan blir man for eksempel påvirket av å lese «uvaksinert» i hver tredje overskrift når man scroller nedover nettavisen mens samfunnet skal inn i ny lockdown? Hvilken virkning har det på oss å konstant se negativ eller positiv omtale av visse statsledere? Og hvor godt begrunnet er egentlig de såkalte ryggmargrefleksene man har opparbeidet seg?
Bevissthet rundt den ubevisste påvirkningen man utsettes for, er særs viktig i et informasjonssamfunn hvor man ikke alltid rekker å prosessere alt av info.
Les også: Hvorfor bry seg om friheten til folk man forakter?
Skepsis til identitetspolitikken
Av dette følger at man også må være skeptisk til å bygge identitet av enkeltstandpunkter, som man kanskje tillegger seg ubevisst uten å ha tenkt seg om.
Et velfungerende demokrati forutsetter at folk er åpne for å skifte mening, og derfor er det lite klokt å gjøre politiske enkeltsaker til en viktig del av sin identitet. Samtidig må man passe seg for ikke å gå i motsatt retning, og flyte med på strømmen uten noen form for egen vilje. Man bør især være forsiktig med å bøye for lett av, om man i omgangskretsen utgjør en meningsminoritet.
Dernest er det svært viktig å bruke sin egen dømmekraft. Det vil være vanskelig å forsvare dagens demokrati om befolkningen ikke fordøyer informasjonen den blir gitt, men reagerer på refleks. For hvordan kan man forsvare rettigheter man har i kraft av å være myndige mennesker, hvis man handler etter et mønster som ligner en stimuli-respons-modell, som er mest brukt til å oppdra barn og dyr?
Å bruke dømmekraften vil også innebære å unngå den nevnte svart-hvitt-kildekritikken, men å se nyanser ved å bruke tid på å prosessere informasjonen man konsumerer. Hvilke intensjoner og interesser kan de ulike kildene ha? Hvilket ideologisk landskap oppholder de seg i, omgitt av hvilke politiske krefter? Og hvordan spiller ens egen ønsketenkning inn på vurderingene man gjør seg?
